PDA

Vis full versjon : God artikkel om de psykiske sidene ved ufrivillig barnløshet


Elinblu
22-02-2004, 16:39
Hei!

Pulsatilla har tipset meg om en fin artikkel om ufrivillig barnløshet. Den er å finne på sidene til Foreningen for ufrivillig barnløse. Klikk her (http://www.fub.no/utspring/artikler/Psykiater.shtml) for å lese artikkelen. Det var litt av hvert å kjenne seg igjen i :lei_seg:.

Hilsen Elinblu

Lykkeliten
22-02-2004, 17:06
Veldig fin artikkel ja..:nikker:

abraxas
22-02-2004, 19:57
Kjente meg SÅ godt igjen i den artikkelen! Hadde jeg hatt mot til det, skulle alle som enten sier "hele meningen med livet er å få barn" eller "tenk så heldig du er som ikke har barn" fått tilsendt denne. Men jeg er vel for feig...

Elinblu
22-02-2004, 20:59
Kjente meg SÅ godt igjen i den artikkelen! Hadde jeg hatt mot til det, skulle alle som enten sier "hele meningen med livet er å få barn" eller "tenk så heldig du er som ikke har barn" fått tilsendt denne. Men jeg er vel for feig...
:nikker: Kjente meg virkelig igjen, jeg også. Jeg vurderer faktisk å sende artikkelen til mine nærmeste venner (hvorav de aller fleste er gravide eller lykkelige, nybakte foreldre). De vet at vi sliter med å få barn, men jeg tror det er nesten umulig å forstå hvordan det føles. Jeg ønsker jo at alle skal gå rundt og synes fryktelig synd på oss, men denne artikkelen forklarer veldig godt hvordan man faktisk føler seg. Er ganske flink til å være galgenhumoristisk og "vanlig" sammen med venner, og da er det fort gjort at de kommer med flåsete kommentarer og ikke tar problemet på alvor. Det ser jo ut til at jeg takler barnløsheten så godt - men det er utenpå...

hope3
22-02-2004, 23:33
Jeg er veldig enig med deg, Elinblue! Jeg er også veldig rasjonell og ovenpå når jeg snakker med venner, mens jeg i virkeligheten er i ferd med å klappe sammen til tider.
Nå for tiden har jeg store vansker med å omgås to veninner hvorav den ene snart skal føde og den andre prøver på nummer tre!
I det siste har jeg begynt å forstå at jeg er deprimert i perioder og artikkelen viser jo at det ikke er unormalt når man sliter. Vil forresten legge til at vi har en datter på 6, og følelsene av nederlag er akkuratt de sammen for meg som for dere som ikke har noen (enda).
Hope3

Alibaba
23-02-2004, 00:19
Hei

Her er noe jeg fant i den artikkelen :
Seksuallivet blir pliktløp
Seksuallivet styres av temperaturmålinger og eggløsning. De fleste kvinner sier de er mest seksuelt tent, hvis de i det hele tatt er tent, ved eggløsningen - ellers ikke. Han føler seg ofte som en avlsokse og tenker: "Er det meg eller sæden min hun vil ha?" Hun på sin side tør ikke gi slipp på en eneste sjanse og planlegger både sin og hans jobb. Seksualiteten blir kontrollert og bærer lite preg av lyst og spontanitet. Det å elske og det å lage barn er ikke lenger samme sak. At sykehuset i tillegg administrerer en del av seksuallivet, gjør ikke denne siden av saken noe bedre.

Det nevnes blandt annet temping også videre... Som om det ikke påvirker prøvingen positivt. Men det er mange her på SG som anbefaler temping, og mange gjør det.

Tror dere det lager bare mer stress å drive å tempe, og at det bare blir vanskeligere å slappe av og klare å få det til?

Jeg vurderte å kjøpe et sånnt Ovusoft program og begynne å tempe for å klare å treffe på riktig tidspunkt nå. ( jeg har jo ikke prøvd så lenge at jeg skal klage på noe, vi har prøvd siden november i fjor).
Men er det kanskje like greit å la være å kjøpe det?

Tenker litt jeg... Jeg vil ikke lage noe mer styr utav alt sammen liksom heller... Jeg er redd for å stresse for mye med dette, og at det skal føre til at vi ikke klarer å få barn (pga stress med å få barn)...

Dana
23-02-2004, 08:11
Veldig bra artikkel, dette ja!
"Desperasjonen går over i en kjøpslåings fase hvor man tenker at å leve riktigere nok vil ordne opp. De kjøper urtete, får behandling med akupunktur, slutter å røyke og legger opp til et nytt og "bedre liv". Man føler skyld og skam."

Særlig dette synes jeg er interessant! Vi snakker jo enormt mye om å optimalsiere sjansene her inne på SG - og i blant kan man begynne å lure på om alt det rare vi gjør har stor effekt, eller om vi bare gjør det for å ha "ren samvittighet" og visshet om at vi har prøvd alt...
Tror dere det lager bare mer stress å drive å tempe, og at det bare blir vanskeligere å slappe av og klare å få det til? ... Jeg er redd for å stresse for mye med dette, og at det skal føre til at vi ikke klarer å få barn (pga stress med å få barn)...Ett av hovedpoengene i artikkelen er vel nettopp at det er en myte at stress gjør at man ikke blir gravid! Man blir ikke lettere gravid om man slapper av. Artikklen handler også mye om skyldfølelse - "hva er galt med kroppen min" - og mangel på kontroll. Selv tror jeg temping - hvis gjort riktig - faktisk kan redusere stresset! Gjennom temping kan man jo få bekreftet at man har eggløsning og at kroppen fungerer som den skal. Da kan litt av stresset forsvinne, for man føler at man har mer kontroll, og at man er ganske normal.

Alibaba
23-02-2004, 11:34
DANA: OK. Takk. Da var det jeg som misforsto artikkelen litt bare.
Men det ser jo ut som de mener det ikke er bra...

("Seksuallivet styres av temperaturmålinger og eggløsning. De fleste kvinner sier de er mest seksuelt tent, hvis de i det hele tatt er tent, ved eggløsningen - ellers ikke. Han føler seg ofte som en avlsokse og tenker: "Er det meg eller sæden min hun vil ha?")

Det fortelles jo ikke om noen mute her....

*forvirret*

Dana
23-02-2004, 14:06
DANA: OK. Takk. Da var det jeg som misforsto artikkelen litt bare.
Men det ser jo ut som de mener det ikke er bra...
("Seksuallivet styres av temperaturmålinger og eggløsning. De fleste kvinner sier de er mest seksuelt tent, hvis de i det hele tatt er tent, ved eggløsningen - ellers ikke. Han føler seg ofte som en avlsokse og tenker: "Er det meg eller sæden min hun vil ha?")

Det fortelles jo ikke om noen mute her....

*forvirret*Hei igjen!
Det de mener i artikkelen slik jeg leser den, er at jakten på eggløsningen kan være stressende og belastende for paret. Stress i forholdet er jo ikke bra, selv om det ikke går ut over fruktbarheten.

Det beste er nok er å ha et normalt og godt sexliv uten temping og tester så lenge som mulig. Men jeg mener altså at det å ha "naturlig" sex også kan bli ganske stressende på lang sikt ; mange jenter begynner vel etter en stund å tenke at "dette er bortkastet" - "jeg har sikkert ikke eggløsning" - "vi treffer sikkert aldri" - "jeg blir aldri gravid på denne måten", og når man kommer dit kan det være på tide å begynne med temping eller finne eL på andre måter, for å føle at man får litt mer kontroll.

Så hvis du er usikker på om du skal begynne å tempe, ville jeg ventet litt jeg! Så lenge du er rolig og føler at du har tid og tålmodighet til å prøve uten noe fiksfakseri, er det antakelig både det hyggeligste og det minst stressende. :lykke:

Alibaba
23-02-2004, 15:22
Ja, Tror jeg venter ivertfall en syklus til, og ser da!

Lena
23-02-2004, 22:32
Hei - har prøvd flere ganger nå, men det henger seg bare opp... kommer inn på fub sine sider men så er det stopp.

Kan du legge ut adressen? - på forhånd takk:)

Elinblu
23-02-2004, 22:43
Hm, merkelig! Pulsatilla hadde også problemer med å få åpnet siden. Her er adressen: http://www.fub.no/utspring/artikler/Psykiater.shtml

Legger også ved en versjon av artikkelen i txt-format (helt uten formatering, men det er jo leselig - såvidt).

Pulsatilla
23-02-2004, 22:52
Tror det må være noe med innstillinger i webleseren. Får ikke lest sidene hjemme lenger, men på jobb går det greit...

randi s
29-02-2004, 21:25
Hei
Jeg kjente meg også veldig godt igjen i denne artikkelen. Nylig fikk jeg vite at besteveninnen min var gravid med nummer to (gjennom telefonen), og når jeg la på røret begynte jeg å strigråte. Det er ikke det at jeg ikke er glad på deres vegner fordi det er jeg !!! det er bare det at det er en påminner for meg på hvor lenge jeg og mannen min har prøvd. Vi prøvde først i tre år før vi kom i gang med det første prøverørsforsøket, og det ikke blitt noen positiv test ennå. Jeg føler at det er veldig vanskelig å snakke med veninnene mine om dette fordi jeg føler ikke at de forstår hvordan det er å være ufrivillig barnløs. Jeg opplever det som veldig vanskelig for tiden å være tilstede der det nesten bare er gravide til stede, og barnesnakk.
Er ganske nede for tiden.

Alibaba
29-02-2004, 22:08
Hei randi s.

Føler det samme jeg også. Da jeg fikk vite at en veninne av meg er gravid, ble jeg ganske trist etterpå... Ønsker så sterkt å få en baby jeg også. Og med henne var det ikke engang planlagt å bli gravid! Ho er ikke sammen med barnefaren...

Jeg har jo ikke prøvd like lenge som deg da. Men ønsket om å klare det er nok like sterkt vil jeg tro.

Håper både du og jeg og de andre her snart får positivt!

NIKITA
11-03-2004, 14:47
Hei!

Pulsatilla har tipset meg om en fin artikkel om ufrivillig barnløshet. Den er å finne på sidene til Foreningen for ufrivillig barnløse. Klikk her (http://www.fub.no/utspring/artikler/Psykiater.shtml) for å lese artikkelen. Det var litt av hvert å kjenne seg igjen i :lei_seg:.

Hilsen Elinblu

Nå begynner jeg å få dreisen på dette datagreiene... Kjempebra artikkel!! Enig med de som ønsker å sende den til alle sine. Depresjon, missunelse,motløshet,tvil, "tvungen" sex, forvirringer i forholdet osv osv Godt å finne ut at man ikke er totalt alene om sine "syke" tanker og følelser

Kristin-L
14-03-2004, 13:54
Takk for linken Nikita og Elinblu. Det var godt å lese at ting faktisk er slik som jeg til tider føler det.

Lisen
25-04-2004, 19:58
Hei !
Jeg har prøvd siden mars i fjor, og har prøvd tempraturmålinger og eggløsningstester.
Men begge blir bare mer stresset av det. Har nå lagt alt slik på hylla.
Jeg skal til utredning på sykeshuset 24 juni.
Så får vi ta det vidre derifra..
Lykke til