Vis full versjon : Hva mener dere??
Hei jenter!
Lurer veldig på hva jeg skal gjøre. Har nettopp startet utredning hos lege og er blitt henvist til gynekolog. Kommer til å måtte ta noen blodprøver og slikt fremover og siden jeg har ganske lang reisevei på jobb (1 1/4 time hver vei) så kommer jeg derfor til å komme sent/måtte gå tidlig av og til. Med time midt på dagen må jeg evt jobbe hjemme.
Dermed lurer jeg på følgende:
Ville dere ha fortalt at dere holdt på med utredning til sjefen? Det gir jo mer forståelse for fraværet. dessuten virker det jo litt rart å si at man skal til legen hele tiden uten å kunne si for hva! Hun har jo ikke noe med det ,men likevel... Føler at jeg "lurer meg unna" hvis jeg ikke forteller henne det. Selv er hun gravid og skal ut i permisjon i november... så hun skjønner kanskje min situasjon.
Hva ville dere ha gjort?? Tror dere det vil skade min "karriære" i bedriften om jeg forteller det?
Takknemlig for meninger. Heller mot å fortelle det, men er redd for om det får negative konsekvenser for meg...
Hei
Godt å høre at det er flere i samme situasjon som meg! Jeg vurderer også frem og tilbake hva jeg skal gjøre! Vi skal begynne med IVF-forsøk om 3-4 måneder, og regner med at jeg blir en del borte i den forbindelsen! Jeg tror faktisk ikke at jeg kommer til å si noe.
Grunnene til dette er mange :
- Jeg jobber i en mannsdominert bedrift
- Jeg har et mannsdominert yrke/utdannelse der det ikke er noe særlig rom for det å gå ut i svangerskapspermisjon en gang! (Når det blir aktuelt tror jeg at jeg kommer til å jobbe en dag i uken, slik at mannen min er hjemme denne dagen!)
- Jeg tror det kommer til å skade mine karrieremuligheter her på jobben
- Sjefen min er en mann - litt av den "tøffe" typen
- Jeg orker ikke å få alle spørsmålene - om har dere fått det til nå eller?! Synes det er deilig at ingen på jobben vet noe!
Hadde jeg jobbet i et mer vanlig kvinneyrke, med en kvinnelig sjef, hadde jeg nok sikkert sagt det! Men for min del tror jeg det kommer til å skade meg mer, enn det vil gjøre godt!
Lykke til med valget ditt!
Hei
Jeg skjønner deres dilemmaer. Jeg tror det ikke finnes noe fasitsvar, hver sjef og arbeidsplass er forskjellig, så det kan være ulike løsninger som er riktig for hver i sær.
Jeg er litt "på andre siden av bordet".
Jeg er selv mellomleder med personalansvar her jeg sitter, og jeg vet at jeg ville satt pris på å bli ærlig informert dersom dette gjaldt noen av mine ansatte. Jeg ville sett med skepsis på stort fravær med ulike unnskyldninger, spesielt dette med å "jobbe hjemme". Den er utrolig misbrukt!! Nå vet selvsagt ikke mine ansatte at jeg prøver, og at jeg av den grunn ville være tolerant, men at jeg er kvinne heller nok litt i retning av at man heller åpner seg for meg enn en mannlig sjef. (Spesielt kanskje hvis han er litt opp i årene.)
Jeg vil være forsiktig med å gi konkrete råd, men når sjefen selv venter barn virker det som du kan være ganske trygg på at du får en fair behandling og at din karriere ikke er i fare. Når det gjelder en svært mannsdominert bedrift, ville jeg vært langt mer skeptisk...
Lykke til uansett!
Stor klem, Ciao :mervink:
Godt å høre at det er andre som er enige! Har du Ciao sagt noe til din sjef da?!
Nei, jeg har ikke sagt noe, jeg har i tillegg ikke lange veien fra hjem, lege, jobb, så selv om jeg skulle begynne med utredning mm, så vil jeg kunne holde fraværet på et minimum. Dessuten er mitt fravær mitt eget ansvar. Som mellomleder har jeg ikke overtid osv.
Ciao :mervink:
Heisan!
Litt dilemma det der, ja. Det blir jo litt fravær utav det. Jeg har mannlig sjef, og sa at jeg måtte ta noen prøver i forbindelse med underlivet. Mannfolk flest vil helst ikke høre om sånt så han klappet fort igjen og spurte ikke noe mer :latter:
Lykke til!
Julie :vink:
Jeg har heller ikke lang vei til verken lege, eller jobb, slik at det kommer sikkert til å bli minimalt av fravær! Jeg sitter i staben, slik at jeg kommer og går når jeg vil, mer eller mindre, så jeg tror ikke det blir noe problem! Flex er en fin ting det!
Lykke til alle sammen!
Litt dilemma det der, ja. Det blir jo litt fravær utav det. Jeg har mannlig sjef, og sa at jeg måtte ta noen prøver i forbindelse med underlivet. Mannfolk flest vil helst ikke høre om sånt så han klappet fort igjen og spurte ikke noe mer :latter:
:lol: :lol: Akkurat min teknikk ja, selv om jeg foreløpig bare har bittelitt fravær i forbindelse med utredning. Har vært føre var og sagt fra til sjefen at jeg kommer til å fly en del til lege og spesialist fremover for å få orden på noe greier med på "røropplegget" mitt... Skikkelig skremmende greier for halvgamle mannfolk å høre om det der :bryn: , så nå kan jeg antakelig ta meg fri tre dager i uka uten at han tør å spørre om noe mer :lol:
Ellers kan det være verdt å sjekke hva slags ordninger som finnes på arbeidsplassen. De fleste steder får man permisjon (fri uten å måtte jobbe inn/trekke lønn) for å gå til spesialist, og det er ikke riktig at vi damene i stedet skal bruke fridager/jobbe hjemme/ta det igjen bare fordi vi er redde for å fortelle arbeidsgiver hva slags spesialist det er snakk om.
Tror dere det vil skade min "karriære" i bedriften om jeg forteller det?
Det kan jo fort bli litt prat på en jobb når noen er mye borte "uten grunn" - og det er heller ikke bra for karrieren. Jeg tror også jeg villle vurdert å fortelle det til sjefen i din situasjon...Sjefer har jo også en slags forpliktelse til å "skjerme deg", dvs sørge for at rykter på arbeidsplassen ikke kommer ut av kontroll, og det greit å ha noen på laget :) Lykke til :)
Godt svart, Dana!
Jeg er også mellomleder, og ville sett på stadige legetimer uten forklaring som litt "slitsomt". Det er mye bedre å være ærlig om saken!
Hei Phoebee.
Hadde jeg vært deg ville jeg nok informert sjefen min. Det høres ut som du vil møte forståelse hos henne (kvinne OG gravid).
Jeg har en lederstilling med 20 underordnede, og jeg tror nok jeg ville satt pris på å få vite årsaken til fraværet.
Men jeg har selvfølgelig ikke krav på å vite grunnen til fraværet dersom det er gyldig (innvilget permisjon, sykemelding eller egenmelding). Så dette er helt opp til deg, det er du som kjenner din sjef.
Lykke til:klem:
Tusen takk for all tilbakemelding! :)
Veldig OK å få høre noen synspunkter. Jeg har vel mer eller mindre kommet til at jeg bør fortelle det, mye takket være deres argumenter. Sjefen min er veldig OK, og hvem har vel ikke forståelse for en slik situasjon? Jeg hadde nok også sett annerledes på det om jeg hadde hatt en mannlig, litt eldre sjef. Han hadde kanskje hatt vanskeligere for å sette seg inn i situasjonen. Dessuten har vel ikke sjefen min lov til å si det videre til sin sjef om jeg ikke vil det?
Saken er nemlig slik at min sjef kun har personalansvar for meg og to til, mens vi har en annen sjef som er leder for hele avdelingen på ca 30. Derfor synes jeg det er greit å fortelle hva som skjer selv om jeg har fleksitid og veldig selvstendig arbeid. Vil ikke at hun skal få den følelsen som noen av dere snakker om - at jeg kommer med unnskyldninger i hytt og pine uten noen egentlig god grunn....
Så takk for råd. Uansett må man jo som dere sier se an den enkelte situasjon.
Lykke til alle sammen! Det aller beste hadde jo vært at det ikke ble nødvendig med så mye utredning...:)
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2010, Jelsoft Enterprises Ltd.