Vis full versjon : Utskaping
september75
02-09-2003, 19:07
Skal på utskarping på torsdag, og gruer meg veldig :(
Noen som har opplevd det og som vil dele sin erfaring.
Å! Jeg skjønner kjempe godt at du gruer deg:( så trist og høre:trist2:
Jeg har ikke vært igjennom det selv, men jeg vil bare gi deg en god:klem:
Huff så trist å høre at også du må gjennom utskraping. Sånn fysisk kjenner du INGEN smerter. Den største smerten vil være i hjertet.
Hadde utskraping juli i år, fordi jeg mistet i MA når jeg var 15 uker.
Selve inngrepet gikk kjapt men det er den forbanna(unnskyld) ventetiden som en må gjennom på sykehuset som er det værste. Fordi en gruer seg og vet ikke om det gjør vondt. du må faste fra dagen før og inngrepet skjer i full narkose så du kan være trygg på at det ikke gjør vondt. Når du vokner igjen så er det som om du har sovet i 5 min. "Smertene" jeg kjente etterpå var som vanlige menssmerter.
Ta sykemelding noen dager det anbefaler jeg. syns det var godt med noen dager å komme seg på.. Gråt når du føler for det... Tiden leger sårene litt etter litt....
Hilsen en som vet hvordan det er...
Trist å høre at du må på utskraping. Jeg vet hvordan det føles, var inne for 1 uke siden på Haukeland Sykehus for det samme. Vi ble tatt i mot på sykehuset av mennesker som vet hvordan de skal behandle de som er i sorg og som er redd for hva som skal skje. Opp i det hele fikk vi god støtte og ble hele tiden fortalt hva som skulle skje. For meg var det i hvertfall godt å komme til mennesker som tok vare på meg. Selve inngrepet kjenner man ikke noe til, men man er litt "groggy" i kroppen etterpå, men det går over på noen timer.
Ønsker deg lykke til.
Hei på deg.
Ikke noe moro det du skal igjenom - jeg var gjennom det samme for to uker siden etter MA i 12 uke. :( Men du kan trøste deg med at det hele er over ganske fort og smertefritt. Jeg var heldig å komme på et sykehus der de tok seg tid, snakket litt og forklarte, og sånn tror jeg de fleste opplever det. Det som er vondt er følelsene etterpå... Håper du har noen å snakke med, en kjæreste eller noen andre som står deg nære. Hvis ikke er vi jo alltids her for hverandre!
Håper alt går bra for deg og at vi alle lykkes i neste forsøk!
Klem Gurimor :klem:
Tidl. bruker
03-09-2003, 07:53
Hei!
Så leit at du må igjenom en utskraping og at du har mistet! :stakar:
Jeg gikk selv igjenom det etter en MA for 2 uker siden!
Ble tatt godt vare på av personalet på sykehuset.
En må faste fra kl 00.00 dagen før.
Jeg ble lagt inn, sendt til blodprøver og satt inn modnigtabletter.
Fikk meg også noe paracet og beroligende.
Etter det måtte jeg ligge stille i 2 timer.
Deretter ble jeg trillet ned på operasjon og gitt narkose!
En blir vekt like etter de er ferdig! Jeg husker at jeg var veldig sløv og
trett og fryktelig tørst. Ingen smerter. Bare tom og trist.
Etter en liten stund ble jeg trillet opp igjen på rommet mitt. Jeg hadde
enerom og det var godt.
Der fikk jeg ligge så lenge jeg ville den dagen, men ble sent hjem på kvelden!
Operasjonen skjedde i 13-tiden!
Og når klokken var 16.00 ville jeg hjem til mannen min og dattra mi.
Fikk meg sykemelding i 11 dager. Og det er jeg glad for, en trenger litt tid!
Jeg måtte være der alene, men dersom du har noen til å være der
sammen med deg mens du er der, anbefaler jeg deg det!
Det var ikke noe kjekt å gå gråtende i koridorene alene og alle tittet på meg!
Håper det går bedre med deg etterhvert!
Masse trøste klemmer fra mamselams! :klem:
Tidl. bruker
03-09-2003, 10:01
Selve inngrepet er det ikke noe særlig å grue seg for. Men ventetiden kan være uutholdelig. De 3 gangene jeg har vært til utskrapning, har jeg måttet vente hele dagen - og gjerne 2 dager på sykehuset. Jeg har ligget på 4-mannsrom sammen med gamle damer alle gangene. Det har ikke vært noen å sett til meg mens jeg har ligget og ventet.
1. gangen valgte jeg abort. Jeg følte jeg meg blottlagt med bare en kjortel over brystet og magen. Jeg ble jo lagt på rygg med beina i sånne bøyler før jeg ble lagt i narkose. Ble greit fulgt opp etter inngrepet. Hadde store smerter 2 dager etterpå.
2. gangen var ventetiden ulidelig. Lå i 12 timer uten noe å gjøre, med blødninger og smerter. De kom stadig og sa at de hentet meg om 5 min, men de hentet meg aldri. Kl 23 hadde jeg ikke vondt lenger og etter en innvendig UL fikk jeg dra hjem. Ulykkelig over å ha mistet i 9. eller 10. uke.
3. gangen var behandlingen på sykehuset tragisk. Ble sittende og vente her og der med smerter før ul ble gjennomført. Legen ga oss et skriv om SA (jeg hadde en MA) og bestilte time for blodprøver og ny ul 3 dager senere - ingenting annet. Den dagen ul skulle tas, var det ikke bestilt noen time og jeg hadde *vondt* for å sitte. 2 timer måtte vi vente før en legestudent som ikke var presentert meg satte i gang med ul. Det gjorde helt sinnsykt vondt. Jeg ventet i 12 timer, men så sa jeg stopp og dro hjem - med drypp i hånda. Spiste godt, pakket laptop, spill og bøker, drakk masse rett før midnatt. Neste dag ble jeg ventende i 8 timer, men det var helt greit. Jeg var ikke sulten, jeg var ikke tørst og jeg hadde noe å drive på med (laptopen). Denne gangen fikk jeg mer klær på meg ved operasjonen og følte det behagelig. Anestesilegen var kjempehyggelig og min kjære forsvant ikke ut av syne før jeg hadde sluttet å stortute. Anestesilegen snakket med meg og brukte navnet mitt. Spurte meg om litt forskjellig. Jeg ble roligere og syntes det var greit å få sove litt. Da jeg våknet hadde jeg vondt, men fikk etter en stunds hyling (var ingen som passet på meg og hørte) smertestillende i arm og "bak". Etter mer hyling fikk jeg mer smertestillende. Jeg ble liggende i en time for å våkne. Var mildt sagt rusa! Min kjære satt og ventet rett på utsiden av oppvåkningen :-) Etter å ha slappet av i et par timer måtte jeg spise før jeg fikk gå ut. Ble veldig sliten for narkosen sitter i. Men jeg fikk dra hjem. Jeg spiste Paracet hver 4. time i 3 dager og hadde ikke smerter i det hele tatt. Fikk sykemelding i 3 dager på sykehuset, ytterligere 1 uke av fastlegen min. Var og snakket med jordmor uka etterpå - fordi hun insisterte selv om vi hadde mistet. Det var kjempegodt! Neste gang skal jeg få UL mellom uke 6 og 12 - og søke om et annet sykehus enn sist.
Så selve utskrapningen er det ikke noe å grue seg for synes jeg. Men behandlingen enkelte sykehus kan utsette noen som mister for, er helt forferdelig. Jeg vil med min erfaring si i fra at det kan lønne seg å stålsette seg før man drar på sykehuset. Vær forberedt på at service er et ukjent begrep på sykehuset. Vil du ha noe, må du eksplisitt si høyt i fra om dette. Ikke vær ei pingle som ligger med sorgen og smertene for deg selv. Ta med deg noe å drive på med i mange timer. Gjør det beste ut av oppholdet, så slipper du å sørge over behandlingen i tillegg til tapet av barnet.
Kondolerer og lykke til!
september75
03-09-2003, 10:21
Takk for alle beroligende svarene, det hjelper å få høre fra noen som har vært igjennom det.
Godt å høre at det ikke er fysisk vondt(holder lenge med det psykiske).Guer meg som Simo76 sa til all ventingen. Det sto på brevet jeg fikk med meg fra ul`n at operasjonen ville finne sted mellom 8 og 12 og at det var lurt å ta med lese stoff, men kan se for meg at det kan være vanskelig å konsentrere seg om lesingen...
Ellers fikk jeg opplyst at jeg enten havnet på et seksmanns rom eller på gangen :trist2:
Gleder meg til å ha det overstått...
Til mamselamsen: Vi var begge i mars terminklubben på SM (der er jeg May03)... Det var så trist å lese innlegget du hadde etter ul`n din :leiseg: Men vi skal nok komme oss inn igjen på SM snart :vibba:
Lykke til alle sammen.
Tidl. bruker
03-09-2003, 10:37
Det skal vi ja september75, kanskje vi havner i samme klubb igjen!?
Det hadde vært koselig :klem:
Håper virkelig at det går bra med deg på sykehuset og at du blir tatt godt vare på! :) :(
Det var veldig trist at du mistet og at må gå igjenom dette du også!
Ta deg tid til å sørge over tapet!
Klem fra mamselams :klem:
september75
03-09-2003, 10:37
Hei muslingen.
Leste innlegget ditt etter mitt forrige. Høres ut som du har fått den verste behandlingen de kan gi.. :trist2:
Ble fortalt at det var litt kaotisk på avdelingen jeg skal på pga ombygging. Så jeg har ikke store forventninger til oppfølgingen. Skal ta med meg lesestoff, for å prøve å få tiden til å gå...
Håper det går bedre med deg neste gang og at du får den oppfølgingen du er lovet.
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2010, Jelsoft Enterprises Ltd.