samliv

[Uregistrert]

I går gjorde jeg noe jeg absolutt IKKE skulle ha gjort. Vet mange ser på dette som en stor "synd". Nemlig å lese samboerens sms...Dette er ikke noe jeg pleier å gjøre, men han hadde fått ny mobil så jeg ble sittende å prøve forskjellige spill. Og da ble plutselig fristelsen litt stor. Så jeg leste likegodt alt av meldinger, mottatt og sendte. SKal en "synde" kan en like godt gjøre det ordentlig ikke sant? Som sagt så var dette noe jeg "plutselig" gjorde som et innfall der jeg satt med hans telefon. Jeg har ikke noe stort kontrollbehov, sjalus eller mistanker om utroskap. Men jeg har vel følt vi har glidd noe fra hverandre i en periode med mye jobbing til forskjellige tider. Så den tanken i bakhode, og en nysgjerrighet var vel det som gjorde utslaget. Som sagt så gjort....og så ser jeg det var blitt sendt melding frem og tilbake, virket ikke som han kjente vedkommende, og da ble jeg nysgjerrig på dette her da. Og leste altså p åsendte meldinger. Virker som han hadde funnet et nr fra se&hør(?) og sendt melding til ei. "Du er så deilig"...bla,bla..SÅnn egentlig stresser jeg ikke sånn voldsomt med det. Men jeg ble jo litt nysgjerrig da. Så etter en liten stund så sa jeg at jeg hadde lest i hans meldinger. Han sa egnetlig ikke noe med en gang, ikke at han likte det. Og så sa jeg jo at jeg hadde lest DEN meldingen. Og da endte med at han ble så SUR. JEg var både det ene og det andre...bla,bla....hadde lest hans meldinger. JEg la meg flatt med en gang jeg, sa at det var dumt..bla,bla...VI kom liksom aldri noen videre inn på selve meldingen for da var han SUR, og gadd ikke å si noe mer. Og når han er SUR, da stopper ALLE diskusjoner opp. Jeg er mer sånn som liker å snakke om ting, men det gjør ikke han. Hn lukker seg inne, og ser ikke behovet. Har HAN problemer eler ting han tenker på for tiden, så aner jeg ikkke noe om det. For alt jeg vet kan det være han er lei av forholdet, men samtidig så har han det så bra og behagelig at han like godt kan bli. Jeg ANER ikke....
Mange vil vel si at jeg hadde "godt av at han ble sur", men en person som ble så SUR, så får jeg litt tanker om at har han dårlig samvittighet for noe eller?....Gjort var gjort, og jeg hadde tatt budskapet om han hadde sagt ifra på en "normal" måte, at dette aksepterer jeg ikke. Men neida, HISSE seg opp...
Som sagt så er det ikke selve meldingen jeg bryr meg så mye om. Men hvordan han reagerte jeg lurer på. Jeg synest det er utrolig vanskelig å være sammen med en mann som er så lite snakkesalig.
Noen kommentarer? Noen som har noen gode råd som også er sammen med "tause" menn?
-x-
p.s beklager alle skrivefeilene

[Nissemor]

Var jo litt dumt av deg å lese sms'ene hans....men det er du jo klar over selv også. Var fint at du gav han beskjed om at du hadde gjort det synes jeg. :klapp: Det at han ble sur kan jo bety flere ting, men det kan være noe så enkelt som at han ble skuffet over at du tilsynelatende hadde liten tillitt til han....ikke stolte på han. Men det kan faktisk også være at han vet han har gått over en grense som han ikke er stolt over.

Var jeg deg ville jeg nok beklaget NOK en gang men spurt han rett ut om det er noe du burde være engstlig for. Jeg hadde blitt sur på mannen min hvis han hadde brukt pengene våre på slikt tull.....da kan heller jeg sende "grisemeldinger" til han gratis og heller fått litt piff på ekteskapet :blush:

Lykke til da ihvertfall....er vondt når man ikke får snakket sammen :trist2:

:klem:

[Monen]

Du er nødt til å ta det opp med han... Ellers kan dere jo aldri bli ferdig med det! Selvom du leste meldingene hans skylder han deg likevel en forklaring. Jeg hadde blitt forbanna på typen hvis jeg hadde funnet ut at han sendte sånne mld. til andre....

[Lille Maur]

Hei!
Jeg opplevde noe lignende for ett år siden. Jeg hadde lånt min sambos mobil (fikk lov) for å lese en morsom melding. mens jeg bladde gjennom meldingene, så jeg et navn jeg ikke kjente og åpnet den. Det var en uskyldig melding men utfra den skjønte jeg at de hadde kontakt via sms. En dag konfronterte jeg han med det. Han sa at det var bare en venninde, men jeg følte meg såret fordi han holdt det hemmelig for meg. Grunnen for at jeg tok det opp var fordi jeg visste at han ville bli såret/sjalu hvis jeg hadde gjort det samme. Hadde han fortalt om det hadde det vært OK!

Jeg fikk også "kjeft" for å lese hans meldinger. Helt greit, men han gjorde noe som han visste jeg ikke likte så vi gjorde feil begge to! Man skal stole på sin partner, men hemmelige sms er etter mitt synspunkt en form for utroskap, da er det noe som skjules!

Prøv og snu på flisa! Spør hva han hadde følt hvis han fant slike sms på din mobil. Hvis han er av den tause typen som du beskriver så ikke start en diskusjon men forklar hvorfor du reagerte (samtidig som du unnskylder at du leste meldingene hans).

Tause mannfolk er ikke enkle! Men jeg tror ikke vi damer er så enkle for de bestandig heller....

[Uregistrert]

Hei! Takk for kommentarer. Jeg har ikke tatt det opp med han enda. Dagen etterpå så var alt, dvs han var som "normal" igjen. Blir litt som strutsen, når en graver hodet ned så forsvinner det. Javel, så såg han ei "deilig" dame i et blad...det kan jeg leve med. Men det virker nå allikevel litt snålt å måtte sende en sms for å fortelle ei fremmed dame det. Det var forresten til et mobil nr, og ikke teletorg nr. Som Nissemor sier er bedre å sende grisevitser til hverandre for å piffe opp forholdet.
Som sagt så føler jeg at vi har glidd litt fra hverandre i den siste tiden, og det har jeg sagt til han. Han har jobbet mye kveld og helger(resturant) og jeg har en "vanlig" dag jobb. Jeg føler vel til en viss grad at han ikke helt vet hva det vil si å måtte jobbe for forholdet. Det er så lett å glemme den en er sammen med, føles avogtil som en blir tatt litt for gitt. For JEG er jo her allikevel ikke sant. Men det hjelper vertfall ikke å sende sms til fremmede damer!
Jeg TROR nok den vesentligste årsaken til at han ble så SUR var at jeg tok han "med buksa på knærne". Hadde det bare vært meldinger fra kompiser og div så tror jeg faktisk ikke han hadde brydd seg så veldig mye om det. Han hadde gjerne ikke likt det, men da hadde det vært BARE jeg som hadde vært dum. Hadde det ikke vært for DEN meldingen så hadde jeg antaglig ikke sagt jeg hadde snoket heller. Hadde nok "kjeftet" litt på meg selv for det jeg hadde gjort, og glemt hele saken. MEN...selv om jeg ikke er sjalu, så vekker det noen tanker i hode mitt. Et aldri så lite varsel tegn...Vi, eller jeg kommer til å ta det opp med han. Men jeg tror det beste er å vente litt, for at han kan tenke litt selv og`. Det har tidligere vist seg at han klarer å tenke innemellom.
Ikke at jeg krever at han skal fortelle om ALLE tankene hans, men det som angår oss to synest jeg han burde dele meg meg. Hva er nå ellers vitsen med et forhold? Da kunne en heller funnet seg tilfelldige damer...
Jeg har nå funnet ut at JEG skal holde litt avstand til han. Kanskje jeg skal være mindre åpen. Vi har alltid vært veldig flink med å klemme, gi hverandre kyss. For en tid så skal jeg ikke ta iniativ til det. Jeg har ingen planer om å være sur. Skal være blid jeg, men se om han etterhver vil si noe... Om det viser seg han ikke vil merke det, ja, da har vi seriøse problemer.

[Tonks]

Det virker som du takler situasjonen relativt greit. Mye bedre enn hva jeg ville gjort. Når det kommer til sykket er (i mine øyne) det å lese en sms på partnerens telefon ikke på langt nær så "ille" som å sjekke andre damer via sms. Men dersom det er et privatnr. han har sendt meldingene til, hvordan vet du de kommer fra Se og Hør eller andre annonsemedier? Trodde det enten var teletorg eller kontaktannonser der? Men kontaktannonser pleier vel ikke ha bilde??? Det virker i allefall som om kjæresten din er litt defensiv i sin reaksjon, så han har kanskje litt dårlig samvittighet han også? Du gjør sikkert lurt i å ikke gå for aggressivt frem, men jeg tror du gjør lurt i å konfrontere han. :uffda: Lykke til hva du enn velger å gjøre med saken. Håper det ordner seg for dere. Og beklager at jeg ikke er i stand til å gi deg et bedre råd på veien.

[Babe]

Jeg har også en "taus" samboer.....

Vi jobbet i samme yrke tidligere, og jeg ble sykemeldt mens han fortsatt jobbet.... Syntes han begynte å oppføre seg litt rart:uff: og gjorde som deg; sjekket mobilen hans :blush: fant meldinger fra en annen kvinnelig (man-eater) kollega (som jeg ikke tålte "trynet" på, pga hennes holdning til menn)
Konfronterte han og det eneste som kom ut av det var at han følte at jeg hadde gjort ett overgrep mot ham ved å lese hans meldinger...jeg skammet meg dypt! Men jeg merket at han helt sikkert hadde ett godt øye til denne kvinnen...så jeg sa til ham at hvis han "rotet" med henne så var det finito til meg!
Så sendte jeg melding til dama og fortalte hva jeg mente om hennes oppførsel, og at det å forsyne seg av andres "matfat" ikke var pent. At hun skulle holde seg unna min sambo.........
Tro det eller ei; det hjalp.

Ting ble helt normale igjen etterhvert og etter en stund tok jeg ett alvorlig oppgjør med tausheten hans:uff: fortalte hva jeg krevde i ett forhold, og sa også at han fikk sette krav til meg....da kom det frem at han syntes jeg var like taus:gal2: og at han følte at jeg kun tok egne avgjørelser uten å ta med ham i betrakning :uff:
Vel....vi hadde en skikkelig "oppvask" og føler begge to at alt ble ordentlig rent :) Så nå i ettertid har forholdet vårt steget til ett nytt nivå, har det bare sååå bra:D

Så det kan hjelpe og ta opp ting, og ikke minst få høre om hvordan han oppfatter deg :uff: Er ikke sikkert det er slik du tror....det var hvertfall langt unna mitt eget syn på meg og hans.

Lykke til.

[Babe]

Og en ting til....det at han blir taus er kanskje en måte han har for å takle vanskelige ting. At han trekker seg inn i "hulen" sin, for å tenke....la ham bli der en stund.;)

[annalovinda]

Hei!

Har dere vært sammen lenge?
Min kjære var også "tause Birgitte" de første årene vi var sammen, tror det tok tre år eller noe før han begynte å fortelle fra jobben f.eks. Han er fortsatt ikke det man kan kalle snakkesalig, men nå kan han helt uoppfordret finne på å fortelle både om hendelser og om tanker han har. Vi har vært sammen i drøyt ti år nå....

Tror det kan være gunstig å spørre litt om jobben osv, uten å mase for mye. Gi ham tid til å fortelle selv, det funket i alle fall for oss.

Når han har ny mobil og du vil titte på den.... Jeg synes ikke det er riktig det du gjorde, men som en annen her sa, ikke så "ille" som å flørte med andre på SMS. Jeg synes du skal fortelle ham at du er såret, i alle fall. Be gjerne om unskyldning også, om du mener det da, og det regner jeg med du gjør.

Håper det går seg til for dere.

Lykke til!