Hera
17-07-2004, 10:41
En helt vanlig dag i et prøverom på Hennes & Mauritz:
Hera rasker med seg et knippe bikinier i anledning den forestående ferien og sommeren som har gjort et flyktig besøk til hovedstaden.
Det er da historien om den lille grønne prøveromsdraugen utspiller seg.
”Se bare hvor feit, kvisete og bleik jeg ved et trylleslag kan få deg til å se ut.
Abrakadabra. Omdann alle flotte jenter til cellulittmonstre!!” *Poff* :sukk:
Den som bare hadde oppskriften på motgiften…
Jeg vurderer å rømme hals over hodet, men da har jo draugen vunnet, så jeg tar meg sammen, prøver resten, betaler for den bikinien som ser minst heslig ut, og går duknakket hjem.
Vel hjemme vrenger jeg av meg alle klærne og bli stående foran speilet. Lenge. Jeg betrakter meg selv fra alle mulige og umulige vinkler. Prøver med litt forskjellig lyssetting. Klatrer opp på vaskemaskinen for å se hva dagslys gjør med legemet.
Kan det virkelig være så ille? Ingen røyk uten ild, tenker jeg. Ingen valk uten fett….
Jeg blir stående en stund til. Så krabber jeg ned igjen. Nei da, det er ikke så ille. Riktignok har et par andre små djevler på oppdrag fra Tyngdekraften tatt tak i alle løse deler og halt og dratt i retning av jordens sentrum. Men så fryktelig ille er det altså ikke. :_puh:
Så gjenstår bare å slikke sårene og la dem gro fram mot neste møte med prøveromsdraugen.
Kanskje flytter jeg om noen år opp til Svalbard for aldri å komme ned igjen..
God ferie!!
Hera rasker med seg et knippe bikinier i anledning den forestående ferien og sommeren som har gjort et flyktig besøk til hovedstaden.
Det er da historien om den lille grønne prøveromsdraugen utspiller seg.
”Se bare hvor feit, kvisete og bleik jeg ved et trylleslag kan få deg til å se ut.
Abrakadabra. Omdann alle flotte jenter til cellulittmonstre!!” *Poff* :sukk:
Den som bare hadde oppskriften på motgiften…
Jeg vurderer å rømme hals over hodet, men da har jo draugen vunnet, så jeg tar meg sammen, prøver resten, betaler for den bikinien som ser minst heslig ut, og går duknakket hjem.
Vel hjemme vrenger jeg av meg alle klærne og bli stående foran speilet. Lenge. Jeg betrakter meg selv fra alle mulige og umulige vinkler. Prøver med litt forskjellig lyssetting. Klatrer opp på vaskemaskinen for å se hva dagslys gjør med legemet.
Kan det virkelig være så ille? Ingen røyk uten ild, tenker jeg. Ingen valk uten fett….
Jeg blir stående en stund til. Så krabber jeg ned igjen. Nei da, det er ikke så ille. Riktignok har et par andre små djevler på oppdrag fra Tyngdekraften tatt tak i alle løse deler og halt og dratt i retning av jordens sentrum. Men så fryktelig ille er det altså ikke. :_puh:
Så gjenstår bare å slikke sårene og la dem gro fram mot neste møte med prøveromsdraugen.
Kanskje flytter jeg om noen år opp til Svalbard for aldri å komme ned igjen..
God ferie!!