Touch me, touch me, I wanna feel your body?

[Tidl. bruker]

Hvor ligger grensen hos deg for kontakt? Klemmer du mye? Er du av dem
som gjerne legger en hånd på skulderen, og med største selvfølgelig
lar noen gjøre det på deg. Er du glad i kroppskontakt?

Eller er du litt mer tilbakeholden? Ikke berører andre mer enn vanlige
høflighetsgester. Føler deg litt ukomfortabel når det blir for nært.

Da tenker jeg ikke på i forhold til partner eller barn, men familie, venner,
kolleger.

[Dolci]

Må si at jeg har en sterk buffer sone. Liker ikke at fremede/kollegaer etc. tar overtramp på den, da trekker jeg meg unna.

Men, gir gjerne gode klemmer til gode venner og bekjente, og familien min har jeg selvfølgelig ingen problemer med.

Buffer sonen/Intim sonen gjelder fremede eller folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg har en kollega (mannlig) som begynte her for et par år siden, og han var klengete, holdt ikke avstad. Skulle han hjelpe meg med noe, sto han tett, tett intill og når vi gikk sammen til pauser, så skulle han gå tett inntil meg, nesten slik at hoftene dultet borti. Fikk helt hetta jeg, måtte til slutt gi ham en melding om at han måtte respektere min buffersone!
Han har skjerpet seg etter det.

[Maddy]

Har ingenting imot at folk vil gi meg en klem jeg. Gir klem til kollegaer hele tiden om de vil ha en :blunke: men det er ikke sånn å forstå at jeg klemmer på alt og alle heller da :lol:

[Siwa]

Jeg svarte det øverste svaralternativ, men selvfølgelig kommer det an på hvor man tar og hvordan :flau: Ikke alt blir godtatt. Mine private deler er kun for mannen :nikker:

Alle kan få en klem av meg hvis de vil, synes det er ett vennskapstegn jeg :klemme:

[Robyn]

Jeg er nok ikke den største klemmeren. Jeg gir klem om det er lenge siden jeg har sett noen, for å trøste, gratulere e.l.

Men jeg er ikke av de som tar initiativ til hei og hadet koser, men om noen byr reagerer jeg ikke da. (Så sant det er en naturlig situasjon.)

Familien min er selvsagt unntatt, de mottar klemmer meget regelmessig.

[Tidl. bruker]

Jeg er nok ganske reservert sånn. Kjenner at jeg "støkker" litt til, om en kollega
legger en hånd på skulderen min f.eks. Det samme om noen skal gi meg en
klem og gratulerer meg med noe e.l. Jeg er vel ikke så vant til sånt.. Det går nok
mye på det.

Jeg gir en klem hvis det er lenge siden jeg har truffet noen, når jeg takker for noe,
eller hvis jeg eller andre skal dra. Men det er ikke de store omfavnelsene. ;) Det gjelder både familien min og venner.

Legger merke til en del ungdommer spesielt, klemmer og styrer og leier.
Bare de treffes i byen, så er det DEN gjensynsgleden.. ;)

Nei det er rart hvor forskjellig man er. Skulle hatt sånn hjerte hengene i en
sikkerhetsnål på brystet (slik som de har på barnevogner), der det står:
"Rør meg ikke".. ;)

(mann og barn er unntatt dette)

[Tidl. bruker]

Jeg vil ikke bli tatt på untatt av familie og gubbe! Husker helt fra jeg var lita, at jeg ikke tålte at feks en lærer la hånda på skuldra mi engang! Men familien min har heller aldri vært en stor "ta på hverandre" familie.

[mumfie]

Liker kontakt fra venner og familie, og iallefall kjæresten!!!:kyss: Men når det gjelder andre trekker jeg meg litt mere unna!Har en sterk sone rundt meg..

[Revenka]

Jeg liker ikke at fremmede tar på meg...spesielt ute på byen er det altfor mange klengende menn og jeg blir agressiv når de skal "vennskaplig" ta på meg :koke:

Jeg lurte fælt da jeg så overskriften... Hva... :???: En tråd om Samantha Fox...? :herregud:
Kommer ikke over da jeg så henne live på Mallorca i 88. Hun rev opp klærne sine og helte vann over seg mens hun sang med den stakkarslige dårlige stemmen sin og folk, tilogmed de unge guttene, buet :urk:

[Tidl. bruker]

Men familien min har heller aldri vært en stor "ta på hverandre" familie.
Nei hva man er vant med preger jo én som person, og danner reaksjonsmønster.
Er nok mye sånn for meg også.

[Thyresse]

Har ingenting imot at folk vil gi meg en klem jeg. Gir klem til kollegaer hele tiden om de vil ha en :blunke: men det er ikke sånn å forstå at jeg klemmer på alt og alle heller da :lol:
Signerer denne jeg!

[Maysen]

Jeg kan også gi ut klemmer i hutt og pine, men ikke til vilt fremmede folk. Gir klemmer når det trengs, enten som trøst, gratulasjoner, takk ol. Men liker ikke at folk jeg ikke kjenner skal "Klå" på meg...


Er i utelivsbransjen, og nå av det verste folk kan gjøre med meg er en klyp eller klaps på rompa(les gutter/menn med for mye innabords sent en lørdag kveld) Da er de bannlyst fra meg i lang til fremover...

[Mali]

Liker kontakt fra venner og familie, og iallefall kjæresten!!!:kyss: Men når det gjelder andre trekker jeg meg litt mere unna!Har en sterk sone rundt meg..
Samme som meg :nikker: Liker ikke at ukjente står for tett inntil meg heller - i allefall ikke ansikt mot ansikt. Da går jeg et eller to skritt bakover. Får helt hetta av folk som skal stå så tett inntil meg.

[Tidl. bruker]

Samme som meg :nikker: Liker ikke at ukjente står for tett inntil meg heller - i allefall ikke ansikt mot ansikt. Da går jeg et eller to skritt bakover. Får helt hetta av folk som skal stå så tett inntil meg.
Samme her! Får helt angst av at noen tror de kun kan prate 2 cm fra nese til nese!!:skratte:

[abraxas]

Jeg er glad i å både gi og få klemmer, men må føle meg litt fram (ikke bokstavelig talt, da!) først når det gjelder folk jeg ikke kjenner så godt. Det er viktig å respektere andres grenser på dette området.

[Helenemor]

Elsker klemmer :klemmer: :klem: :klemme: Er veldig følsom, og trenger å føle meg trygg og at noen er glad i meg. Sikter mest til min familie da. Men jeg liker å gi komplimenter og fortelle folk hyggelige ting hvis jeg liker de. Problemet er bare at de gjerne ikke tror på meg, ( kanskje jeg sier det for klisje aktig?!, ikke vet jeg..)
eller får en følelse av at jeg legger an på de.. ( :dåne: ) Men ingen har noen gang reagert på klemmer og sånt, men jeg har mang en gang hatt pinlige samtaler fra venniner som vil fortelle meg at de ikke liker meg på den "måten" :skratte: Bare sier det : jeg er ikke lesbisk eller biseksuell.. :snill:

Men jeg liker å tulle om det litt inni mellom da. Et klapp på rumpa eller no sånt.. Til VELDIG gode venner, som er med på det.

[Tidl. bruker]

Jeg stemte alternativ tre, men to og tre er jo nokså like så det kunne nesten vært alternativ to.


Jeg holder meg litt på avstand, og er ikke så komfortabel med å gi og få klemmer i hytt og vær til alle tider. Er ikke sånn "venninneklemmer" heller. Merkelig nok er jeg ikke så skeptisk til å ta på andre (på armen, ryggen etc), men klemming er jeg ikke god på.

Har derimot ikke noe problem med mannen min, tror nok jeg overkompenserer med ham :)

For meg kan til og med disse bli uvante:comfort: :klemme: , men jeg slenger dem ofte på her for å gi uttrykk for en medfølende stemning som ellers er vanskelig å få til med ord.

[annalovinda]

Jeg har vært skikkelig kosejente fra jeg var liten, og har klemt villig vekk på alt og alle.
Jeg ble imidlertid ettertrykkelig kurert for nærkontakt med fremmede etter å ha vært bussjåfør i Oslo i mange år. "Alle" skulle ta på meg i tide og utide. Uteliggere syntes det var "sååå koschli" at en dame kjørte bussen, og falt nesten i fanget mitt i svinger (noe av det ekleste jeg visste :( ), eldre damer hørte så mye bedre når de holdt en hånd på armen min mens jeg snakket. Kolleger holdt meg rundt skulderen så fort de fikk sjans, eller klappet meg på skulderen (eller rumpa) for alt mulig. Fikk nok økt min buffersone for "fremmede" med minst en armlengde i den tiden ja... :(
Det var i årene som heltids bussjåfør jeg utviklet meg fra sosial og utadvendt til folkesky og til tider mannevond. Det er deilig å kjenne at jeg er blitt mer sosial igjen!

I lys av dette er det faktisk litt merkelig å oppleve at folk jeg treffer for aller første gang på SG-treff, er "gamle kjente" og ofte får en klem før vi skilles.
Ja, jeg vet at jeg er et merkelig dyr... :flau:

[Alibaba]

Jeg liker veldig godt å få en klem av de jeg er glad i og som er glad i meg. Da blir jeg veldig glad. Men jeg har litt vanskelig for å selv gi klemmer osv. Jeg har liksom en følelse av at jeg ikke skal trenge meg på noen, og tanker om at ikke noen ønsker en klem av meg, så da tør jeg ikke gi klem heller. Men har ofte veldig lyst å gi klem til noen jeg er glad i... Men kjæresten min klemmer jeg masse på!

Men vil helst ikke at vilt fremmede sånn utenvidere tar på meg eller klemmer meg.

[astilbe]

Jeg liker veldig godt å få en klem av de jeg er glad i og som er glad i meg. Da blir jeg veldig glad. Men jeg har litt vanskelig for å selv gi klemmer osv. Jeg har liksom en følelse av at jeg ikke skal trenge meg på noen, og tanker om at ikke noen ønsker en klem av meg, så da tør jeg ikke gi klem heller. Men har ofte veldig lyst å gi klem til noen jeg er glad i... Men kjæresten min klemmer jeg masse på!

Men vil helst ikke at vilt fremmede sånn utenvidere tar på meg eller klemmer meg.
Signerer denne :nikker:

[Anette]

Mann og barn går greit, der er nærkontakt og masse klemmer en selvfølge. Ellers får jeg nærmest hetta hvis andre klenger eller klemmer. Prøver å bli flinkere da :flau:

[Sparky]

Jeg har veldig sterke grenser for kroppskontakt. Jeg kan fint klemme familie, men ikke alle vennene mine. Kommer andre for nær blir jeg stiv og ordknapp. Har jeg drukket noen glass, så blir jeg litt bedre.
Da jeg var liten klemte jeg hvem som helst og var veldig kontaktsøkende. Vet ikke hva som har skjedd på veien.

[Metalmamma]

Fremmede som tar på meg liker jeg ikke. Men folk som jeg kjenner har jeg ikke problemer med.

[Haydihåw]

Er vant til at venner får en klem,men liker ikke at noen tar på meg
når jeg ikke kjenner dem godt... Familie og typen er det ikke noe problem å gi
en klem til...

[Tidl. bruker]

Er ikke så vant med det jeg, og tar sjelden initiativ til klemmer utenom nær familie og venner. Har en som jobber i samme bygg som meg som ofte drikker kaffe sammen med vår avdeling. Han legger alltid hånda på skuldra til folk og lar den ofte ligge lenge. En gang inne på kontoret mitt så sto han formelig og lente seg til skuldra og kneet mitt. Er ikke helt komfortabel med det, men fyren er jo hyggelig han, og mener nok ikke å støte noen. :nikker:
Signerer Sparky her forresten! Men smiley-klem går fint å gi til fremmede da: :klem: til alle sammen :)

[Lara Croft]

Jeg har veldig sterke grenser for kroppskontakt. Jeg kan fint klemme familie, men ikke alle vennene mine. Kommer andre for nær blir jeg stiv og ordknapp. Har jeg drukket noen glass, så blir jeg litt bedre.
Da jeg var liten klemte jeg hvem som helst og var veldig kontaktsøkende. Vet ikke hva som har skjedd på veien.
Slik har jeg det også. Var veldig kontaktsøkende når jeg var liten, men det forandret seg ganske så brått da jeg ble 12-13 år. jeg svarte alternativ Er ikke vant med så mye nærkontakt, og reagerer litt hvis noen tar på meg. Holder meg til familien.

[Kochi]

Liker bare at :bryn: rører meg jeg :sparke:

[Hjolto]

Jeg klemmer og klemmer, klapper og stryker, og holder rundt... og i det hele tatt.
Men folk vet hvordan jeg er, så jeg tror da at de synes det er greit. Jeg er en utrolig sosial person med mange venner og stor omgangskrets, og er en veldig glad og livlig jente, og da bare må jeg klemme litt:klem:

[smayli80]

deler velvillig ut klemmer til venner/familie/gamle klassekamerater/ekser...Ikke til de jeg ser hver eneste dag, (unntatt mannen, vi har en fast god og lang morgenklem, da ånden ikke er klar for kyssing) men ved spesielle anledninger eller om det er lenge siden sist...:klem:

Klemmer ikke fjerne bekjente jeg ser igjen på kjøpesentre etc..da holder det med et lite hei og et smil!

[Lilli]

Jeg liker klemmer, jeg. :klem:

Klemmer ikke "bekjente", men venner og familie. :nikker:

[Katrinemor]

Jeg har ikke noen problemer med venner og familie. Har litt mer avstand til andre.

[Helene Harefrøken]

Helt greit for meg å dele ut klemmer, men hva menes ved røre ved? Det finnes da grenser...! Men jeg stemte øverste alternativ, for jeg regnet med at røre ved var "uskyldig" ment.

[~Lilla~]

Jeg vil gjerne klemme mye mer, jeg... I min familie har vi aldri klemt masse. Nå klemmer vi faktiskt bare når vi takker for gaver, og på nyttårsaften :bonk: (http://www.snartgravid.com/plassen/misc.php?do=getsmilies&wysiwyg=1&forumid=2#)
Jeg skulle ønske at det føltes naturlig å "klemme" hei og ha-det. Hadde som nyttårsforsett (for noen år siden) at jeg skulle klemme mamma og pappa masse mer i året som kom, tror dere jeg gjorde det??
-nope :sinna:

Åååååååååhhhhhhhhh, er det bare meg? Har på følelsen av at alle her inne slenger ut klemmer i hytt og pine til famile.:blush:

[Tidl. bruker]

Er ikke vant med så mye nærkontakt, og reagerer litt hvis noen tar på meg. Holder meg til familien.

I morgen blir det endel "takk for gaven" klemmer. Skal være hos svigers og jeg synes alltid det er litt småpinlig når gavene er åpnet og tiden for klemming nærmer seg.:blush:

Her hjemme er vi forøvrig raus med suss og klem, vil at barna skal bli vant til kroppskontakt.
I oppveksten klemte vi i familien hverandre på julaften og når vi skulle ut å reise eller når vi kom hjem etter en reise.:lol:
Ikke ofte med andre ord, men vi var jo ikke vant til noe annet.

[Hedda76]

Er ei skikkelig klemme- jente:nikker: Alle i familien min ga hverandre alltid en suss og sa at vi var glade i hverandre før vi la oss om kvelden, da vi bodde hjemme. Vi lå også i sofaen og pjusket hverandre på beina.

Har egentlig heller ingenting iot at en fremmed legger stryker meg over skulderen(?)......hvis ikke denne har ode hensikter da.

[Cherokee]

Klemmer venner og familie når jeg sier "Hei" etter å ha vært lenge borte fra dem. Og klemmer for å si "Ha det bra" når det er lenge til jeg skal se dem igjen. Så mye mer kroppskontakt enn det føles ikke naturlig. Bortsett fra med mannen og datteren min da... Der har jeg ingen grenser.

[spent]

Jeg har veldig sterke grenser for kroppskontakt. Jeg kan fint klemme familie, men ikke alle vennene mine. Kommer andre for nær blir jeg stiv og ordknapp. Har jeg drukket noen glass, så blir jeg litt bedre.
Da jeg var liten klemte jeg hvem som helst og var veldig kontaktsøkende. Vet ikke hva som har skjedd på veien.
Signerer denne :nikker:

[mooly]

Har ingen problemmer med å klemme venner og familie, men er det folk jeg ikke kjenner i det hele tatt blir jeg litt stivere hvis de f.eks. tar meg på skulderen.

[Lillemy]

Jeg er en veldig kosete og følsom person. Jeg elsker å kose på sambo, tantebarn osv. Sysn det er helt herlig.

Er oppvokst med "natta-koser", "hadet-koser", "morra-koser". Tror nok det spiller en stor rolle.
Det er jo så herlig :snill:

[Moon]

Liker at kjæresten rører ved meg :elsker2:
Liker å gi/få klemmer av venner og familie, men holder tilbake når det gjelder folk jeg ikke kjenner..