Hva er "gammelt " for deg?

[Tidl. bruker]

AV og til legger jeg merke til at ungdommer snakker om folk
som gamle, når de i følge min vurdering, er mer "normalt voksne",
om man kan bruke de ordene.

Opplever at jeg i perioden fra 20 år og framover stadig har flyttet
grensen på hva jeg ser på som gammel. Og dette mye basert på
de erfaringer jeg har med kolleger i ulik alder. Jeg opplever at
det å være "gammel" har mye med sinn og holdning til omverden
og utvikling å gjøre. Du kan være en gammel mann i en ung kropp,
og omvendt.

Nå ligger lista mi faktisk på 65 år, +/-. Rundt pensjonsalder.

Før det har jeg ikke et generelt syn på at folk er gamle.

Jeg har kolleger og slektninger på 60+, som både holder seg
oppdatert faglig, på IT-fronten, hva som skjer i verden,
drar på reiser, kjøper seg mobiltelefoner og er svært interessante
samtalepartnere.

Så min kategorisering er vel som følger;

0 - 12 - barn
13- paråtyve - ungdom
Midten av 20 årene - 45 - voksen
46 - 64 - godt voksen
65 - gammel / eldre, selv om det selvsagt er store forskjeller her også..

Hvordan er din liste?

[LilleMo]

Nå er jeg selv "gammel" i mange unges øyne, jeg er 35+, jeg er IKKE gammel i det hele tatt. Man er jo så gammel som man føler seg. Hvis vi tenker på gammel i alder forstand, ja, da sier jeg over 75, det er "gammelt" for meg.

[Gona]

Dette var interessant. Synes listen din er som vi normalt vil forvente når vi betegner alderen på folk. Har ofte tenkt i disse baner jeg og, mye på grunn av at jeg til tider virkelig føler alderen tynge:grøss: . Ikke på grunn av antall år, men på grunn av livserfaring, eller med andre ord; innholdet i disse årene.

Tror jeg selv har vært "gammel" i mange år - fra jeg var 25 omtrent, men likevel er jeg ung i hodet; Jeg FØLER meg som 15 i mange situasjoner - leken, teit og usikker:geiper: , mens erfaringen gir meg innsikt og kunnskap til å kunne uttale meg om mange ting og vurdere og gjennomføre situasjoner anderledes enn da jeg faktisk VAR 15.

Så skulle man tro man ble klokere med årene, men det er helt feil :fnis: Man blir bare (litt....)mindre redd for å drite seg ut :herregud:

[Magma]

Før syntes jeg man var gammel når man rundet 50...
Men har moderert synet mitt etterhvert som jeg er blitt eldre selv..
Nå er foreldrene mine rundt 58 og jeg synes ikke det er gammelt i det hele tatt.. (bare litt.. :) )

Hmm det er faktisk slik nå at jeg ikke gruer meg til å bli 30, men jeg gruer meg mer til at foreldrene mine blir 60...
Fordet om jeg ikke synes de er gamle er det jo et faktum at man ikke lever så mye mer enn 20 år etter det.... :lei_seg:

Skulle ønske ingen ble gamle og måtte dø!

[Nemix]

Man er jo så gammel som man føler seg.

Helt enig!

Fra mitt ståsted, må jeg snakke med personen for å vurdere om jeg synes vedkommende er gammel eller ikke. Avhenger veldig om måten personen fremstiller seg selv på. Jeg har en kollega som entrer sitt 65. år og jeg ser ikke på ham som gammel. Selvfølgelig har han en del år i baken og rynker men jeg tenker ikke på ham som gammel ( hvis noen skjønner hva jeg mener her :flau: )

[Tidl. bruker]

Jeg er vel i grove trekk enig i din liste, selv om min oppfatning av gammel/ung ofte har vel så mye med holdninger, utseende påkledning osv å gjøre.

Jeg kan godt oppfatte en 50-åring som urgammel, og en 70-åring som voksen og sprek!

Når det er sagt, det der gjelder jo nedover i alder også! Det var en tid da jeg syntes russen var "gammel", da jeg selv var russ var vi i hvert fall voksne, og nå synes jeg russen er en gjeng fjortiser...:skratte:

[Calendar]

Hva som jeg regner for "gammel" eller eldre avhenger av hva jeg snakker om. Hvis jeg umiddelbart skulle tenke på "gammel" vil jeg nok sette grensa på godt over 80.

[Helenemor]

Jeg vil ikke si at gammel er et stygt ord, men jeg sier man er voksen. Ville aldri kalt noen gammel, det er faktisk like ille som når noen ser på deg og sier "ja, men du er jo bare barnet enda" :sur: Sikkert like morsomt..

Så jeg vil kalle meg selv og alle over 20 for gamle. (alt under det er barn, tenåringer) Man kan umulig sette en alder ved det og må jeg så blir det det. Min mor på over 40 er ung og sprek, min mormor på over 80 er fortsatt klar i hodet. Hun har sikkert mange år igjen.. Så hun er neppe gammel :)

Synes man er litt tåplig når man sier at man er 38 år ung.. Det er naturlig, og helt normalt å bli voksen.

Spør meg igjen når jeg er 80 og jeg har sikkert bare nettopp begynt på min pensjonisttilværelse :blunke:

[Tidl. bruker]

Ens aldersfølelse har jo også med hvem man snakker med.
På jobb er jeg ung. Sammenlignet med mine kusiner er jeg
"gammel".

(Og jeg reagerer fortsatt hvis noen omtaler meg som "dama"...
eks: Mor sier til sitt barn: "Nei nå må du ikke hoppe i søla, sånn at du spruter på dama...".. ) ;)

[Helenemor]

Ens aldersfølelse har jo også med hvem man snakker med.
På jobb er jeg ung. Sammenlignet med mine kusiner er jeg
"gammel".

(Og jeg reagerer fortsatt hvis noen omtaler meg som "dama"...
eks: Mor sier til sitt barn: "Nei nå må du ikke hoppe i søla, sånn at du spruter på dama...".. ) ;)
det er skikkelig kjipt altså, spesielt når man er 17. :snurt:

[Skrollan]

JEg er 33, og har høyere grense for "godt voksen" og "gammel". Det siste fordi min pensjonerte mor har passert 66, og hun er absolutt oppegående - siste nytt i mobiltelefon, ivrig foran pc'en, oppdatert på verden og stadig på turer (type Thailand). Når det gjelder godt voksne, er min "grense" 55.

:klemme:

[Tidl. bruker]

Må nok si at grensene for hva jeg anser som "gammelt" har forandret seg etterhvert som jeg blir eldre selv. Da jeg var en 16-17 år gammel, så jeg på den som var 27 som damer/kvinner. Når jeg nå derimot er på den alderen selv, så kan jeg ikke fatte at jeg skal være så "gammel"! Har jo forandret meg og blitt litt klokere/voksnere med årene(håper jeg da vitterlig!, hehehe), men jeg føler meg overhodet ikke bekvem med å være en kvinne, eller enda verre en dame. Er ei jente jeg... Når det gjelder andre, så er det veldig personavhengig. Noen er gamle i alder, men unge i sinn, og omvendt.