Vis full versjon : Noen tanker om livet som har blitt forandret..
Mandagsjenta
10-09-2003, 13:15
Siden vi startet prøvingen igjen for fullt nå i vår har jeg på en måte forandret mye i livet mitt.. Egentlig uten å helt ville det selv men det har nå blitt slik...
Trening: Etter EL har jeg vært redd for å gå på trening, trener en del styrke og da kommer tankene. Kanskje det er skadelig hvis jeg tar det for hardt.. Og for ikke å tenke på fullt av sit-ups... Resultatet har i flere måneder vært at treninga har blitt totalt nedprioritert..
Klær: Går i butikker og kikker og finner noe jeg liker. Men tenker.. Hva om jeg er gravid. Da blir denne buksa alt for fort trang..
Alkohol: Blir bedt på fest, men drikker ikke for hva om jeg er gravid....
Ferie: Har lyst å bestille Thailand tur til over jul.. Men tenk om jeg er gravid og kvalm da...
Og slik fortsetter det... Må man virkelig legge om livsstilen sin så voldsomt.. Har planer om å kutte ut alle graviditetstanker nå fremover (for det er enkelt... :bonk: ) og bare leve som vanlig.. og kanskje til og med bestille østentur...
Bare noen tanker jeg har.. Hvordan er deres liv/tanker forandret i forhold til prøvingen?
Jeg var også sånn de første prøvemånedene. Nå har jeg skjønt at dette kan ta tid, og at jeg ikke kan sette resten av livet på vent.
Lev som vanlig, kjøp de klærne som passer deg nå, og bestill for all del Thailandturen din! Hvis du ikke er gravid når den tid kommer, vil du være sjeleglad for at du bestilte. Det samme gjelder hvis du er gravid, men i fin form. Hvis du derimot er gravid og kvalm og ikke har lyst til å reise, kommer du til å være lykkelig over grunnen til at du må avbestille...
Men hvis du IKKE bestiller, og IKKE blir gravid, kommer du til å være eitrende forbannet på deg selv for at du går glipp av turen!
Klem fra Mistral som skjønner hvordan du har det
Kjenner meg igjen ja...er litt sånn jeg også, selv om jeg prøver å la vær å tenke så mye på det. Tenker på graviditet og baby HELE tida jeg...er litt slitsomt kan man si!
Men bestill tur til Thailand!! Vi var der i februar, og det var kjeeempedeilig! Og hvis du ikke er gravid til den tid, kan det være du blir det! Vi skal også ut å reise enten rett før jul eller etter, og hvis jeg er gravid og dårlig da, må vi jo bare avbestille.
Ja, dette var lett å kjenne seg igjen i :)! Årets sommerferie, f.eks., kunne nok med fordel ha vært både mer spennende og bedre planlagt. Vi kom imidlertid aldri noen vei med planene fordi jeg hele tiden håpet at jeg kanskje ville være gravid da sommeren kom. Dermed ville det kanskje bli for langt å reise til USA, for slitsomt med sykkeltur, dumt å ikke kunne drikke vin i Frankrike - etc. Nå har jeg ikke slutta å drikke alkohol og på ingen måte slutta å kjøpe klær :gal:, men jeg har moderert meg en del.
Først nå i det siste, etter over ett år med prøving, begynner jeg å innse at vi er nødt til å prøve å leve som før. Jeg var jo så fornøyd med livet mens jeg var frivillig barnløs! En av grunnene til at vi venta såpass lenge før vi begynte å tenke på barn, var jo nettopp at vi hadde det så godt og ønsket at livet skulle forbli akkurat slik. I denne evige prøvertilværelsen føler jeg at jeg faller litt mellom to stoler. Jeg hører ikke hjemme blant de lykkelige gravide/småbarnsforeldrene, samtidig som jeg ikke kan leve like fritt og ubekymret som jeg gjorde før. Man sitter liksom i et evig venteværelse (og jeg føler at jeg snart må ha lest alle ukebladene her inne... :bonk: )
Nei, bestill den turen til Østen, du!
Klem fra Elinblu
Man sitter liksom i et evig venteværelse (og jeg føler at jeg snart må ha lest alle ukebladene her inne... :bonk: ) ...
:klapp:Utrolig bra sagt, Elinblu!
Akkurat sånn føles det...håper vi kommer ut derfra snart!
Chiko:)
Godt sagt Elinblu :klapp: Jeg visste f.eks. ikke hvor "mye" jeg drakk før jeg begynte med dette! ;) Har alltid hatt et beskjedent alkoholforbruk, men det er da utgjort at alle fester, reiser etc. kommer i de to ukene mellom EL og mens..... Skjønner forøvrig hva du mener med å ikke legge for mye planer for tenk om.... Jeg har holdt på med et IVF-forsøk i sommer, og tanken på om det er dumt å reise mens man medisinerer seg, at man kanskje ikke bør gå i fjellet hvis man nylig har satt inn osv. har helt klart lagt demper på planleggingen. Det å huske å spraye nesa når man ikke går i den vante rutinen er forøvrig ikke lett! For ikke å snakke om hvordan man transporterer med seg medisiner som ikke tåler over 25 grader midt på sommeren :gal: I tillegg kommer det lille problemet at selv med IVF er det ikke sikkert når noe skjer (ekstra uker m. spray, forsøk som ikke blir noe) så en stakkar er helt klart permanent "på vent". La oss håpe at det blir ferie med barn neste sommer!
Klem fra Lis :vibba:
Godt sagt Elinblu, for tiden så er det som om vi er i et evig venteværelse,
vi har ingen anelse om hvor lenge vi blir sittende i dette venteværelset.
Vi har ingen garanti for at det vi venter på noensinne vil komme heller. Vi bare håper, og gjør det vi kan for at sjansen skal være størst mulig.
Og i mellomtiden må vi "leve litt forsiktig" tilfelle det plutselig skjer at vi "blir ropt opp".
Jo lengre vi sitter i dette venteværelset jo mer :bonk: :gal: :sover: :gal2: :trist2: blir vi.
Og noen jenter slipper forbi hele "køen" på venteværelset selv om de ikke har "time" de heller :grrr:
Nei, livet er urettferdig
Stjernemix
13-09-2003, 13:05
Man sitter liksom i et evig venteværelse (og jeg føler at jeg snart må ha lest alle ukebladene her inne... :bonk: ) ...
:klapp:Utrolig bra sagt, Elinblu!
Akkurat sånn føles det...håper vi kommer ut derfra snart!
Chiko:)
Enig :)
Sånn har jeg egentlig ikke tenkt, noen gang.
Da jeg ble gravid med Lillegull var jeg på julebord... et ganske fuktig et...:o Visste jo selvfølgelig ikke at jeg var gravid da. Noen dager etter julebordet var jeg fortsatt "litt dårlig"... og syntes dette var noe rart. Tok en test, den var positiv... DA kom alle tankene, jeg hadde vært på julebord og drukket mer enn jeg burde, det hadde vært jul og da blir det litt av hvert til mat og til kos;). Tok ganske kjapt kontakt med helsestajon, og der ble jg beroliget! Jordmor sa at det ikke hadde noe særlig betydning de første 2-3 ukene, så jeg kunne slappe helt av:D
Lillegull fylte 1 år for en uke siden og er frisk og rask, til tross sin mors festivitas i starten av livet:)
Tror nok vi kan leve helt som normalt før vi blir gravid.
Men da jeg visste jeg var gravid... jeg leste masse om hva man skal spise og hva man ikke skal spise. Røyk og alkohol var helt forbudt!
Også nå som prøver lever jeg som normalt:D Koser meg med vin i helgene og en liten "vinrøyk" på terrassen, en tur på byen med venner... Jeg koser meg ordentlig, selv om jeg er prøver;)
Men jeg forstår deg absolutt, jeg hadde det ikke godt da jeg oppdaget at jeg var gravid og visste at jeg hadde vært på DEN festen. Men det gikk bra;)
:klem:
Tidl. bruker
14-09-2003, 20:15
Siden vi startet prøvingen igjen for fullt nå i vår har jeg på en måte forandret mye i livet mitt.. Egentlig uten å helt ville det selv men det har nå blitt slik...
Trening: Etter EL har jeg vært redd for å gå på trening, trener en del styrke og da kommer tankene. Kanskje det er skadelig hvis jeg tar det for hardt.. Og for ikke å tenke på fullt av sit-ups... Resultatet har i flere måneder vært at treninga har blitt totalt nedprioritert..
Klær: Går i butikker og kikker og finner noe jeg liker. Men tenker.. Hva om jeg er gravid. Da blir denne buksa alt for fort trang..
Alkohol: Blir bedt på fest, men drikker ikke for hva om jeg er gravid....
Ferie: Har lyst å bestille Thailand tur til over jul.. Men tenk om jeg er gravid og kvalm da...
Og slik fortsetter det... Må man virkelig legge om livsstilen sin så voldsomt.. Har planer om å kutte ut alle graviditetstanker nå fremover (for det er enkelt... :bonk: ) og bare leve som vanlig.. og kanskje til og med bestille østentur...
Bare noen tanker jeg har.. Hvordan er deres liv/tanker forandret i forhold til prøvingen?
La meg si det slik at jeg kan kjenne meg godt igjen... :o :latter:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2010, Jelsoft Enterprises Ltd.