Zorro
14-09-2003, 15:57
Hei alle gode jenter!
Jeg vil først si at jeg har satt veldig pris på å bli kjent med dere alle, og dere har blitt en viktig del av hverdagen min.
Jeg vil også takke dere for alle meldingene som kom inn under innlegget mitt om svigermor, det satt jeg stor pris på.
Nå er det slik at svigermor problemet fremdeles er der. Prøver så godt jeg kan, men det ser ut til at jeg ikke strekker til for alle. (og det er vel ikke meningen heller)
Jeg ser meg nødt til å ta meg en pause fra sidene her. Jeg er slapp og umotivert om dagen og ville heller ikke kunnet bidratt med noe positivt før jeg kommer meg over den kneika jeg står ovenfor nå. Derfor kan det ta litt tid før dere hører fra meg igjen. Men jo fortere jeg er tilbake, jo lettere har de problemene jeg har nå vært å løse, så jeg håper at jeg snart er tilbake igjen.
Det kan være at selvmedlidenheten jeg føler ikke er noe nødvendig, men for meg er den sterk og vanskelig. Og jeg har aldri opplevd å føle meg så hjelpesløs som jeg gjør nå. Kanskje jeg har godt av det, har alltid vært den sterke og lojale som hjelper alle. Men nå sitter jeg og drukner i min egen selvmedlidenhet med en stolthet som en løve......
Så da sitter jeg her barnløs, med familien til mannen min på nakken og nesten 10 kilo som jeg ikke hadde for et halvt år siden. Og det er bare jeg som kan løse dette her, og jeg er helt sikker på at jeg klarer det. Men jeg må bare ta tiden til hjelp, og bruke overskuddet til å få løst opp noen floker.
Godt at jeg har en mann jeg elsker over alt på jorden.
Jeg håper at det er mange som er gravide når jeg stikker innom igjen, jeg unner dere alle det.
Tusen takk til alle som jeg har blitt så godt kjent med, dere har vært en stor støtte.
Klem fra Zorro
-som aldri gir opp.......
Jeg vil først si at jeg har satt veldig pris på å bli kjent med dere alle, og dere har blitt en viktig del av hverdagen min.
Jeg vil også takke dere for alle meldingene som kom inn under innlegget mitt om svigermor, det satt jeg stor pris på.
Nå er det slik at svigermor problemet fremdeles er der. Prøver så godt jeg kan, men det ser ut til at jeg ikke strekker til for alle. (og det er vel ikke meningen heller)
Jeg ser meg nødt til å ta meg en pause fra sidene her. Jeg er slapp og umotivert om dagen og ville heller ikke kunnet bidratt med noe positivt før jeg kommer meg over den kneika jeg står ovenfor nå. Derfor kan det ta litt tid før dere hører fra meg igjen. Men jo fortere jeg er tilbake, jo lettere har de problemene jeg har nå vært å løse, så jeg håper at jeg snart er tilbake igjen.
Det kan være at selvmedlidenheten jeg føler ikke er noe nødvendig, men for meg er den sterk og vanskelig. Og jeg har aldri opplevd å føle meg så hjelpesløs som jeg gjør nå. Kanskje jeg har godt av det, har alltid vært den sterke og lojale som hjelper alle. Men nå sitter jeg og drukner i min egen selvmedlidenhet med en stolthet som en løve......
Så da sitter jeg her barnløs, med familien til mannen min på nakken og nesten 10 kilo som jeg ikke hadde for et halvt år siden. Og det er bare jeg som kan løse dette her, og jeg er helt sikker på at jeg klarer det. Men jeg må bare ta tiden til hjelp, og bruke overskuddet til å få løst opp noen floker.
Godt at jeg har en mann jeg elsker over alt på jorden.
Jeg håper at det er mange som er gravide når jeg stikker innom igjen, jeg unner dere alle det.
Tusen takk til alle som jeg har blitt så godt kjent med, dere har vært en stor støtte.
Klem fra Zorro
-som aldri gir opp.......