prøverør

[bamsemor]

Jeg skal snart begynne på mitt første ivf forsøk. Vi har prøvd i seks år,det vil si at jeg ikke har brukt pp. Så vi har bare latt naturen gå sin gang,men ingenting skjedde. Familie og venner sa til oss at det går nok bra,bare vær litt tålmodig. Men jeg følte at noe var gale og det var det og. Feilen lå hos meg og det var tette eggledere. Men det som ofte er det verste er at andre som ikke er i vår situasjon forstår alvoret og hvor tungt det kan være. Får ofte høre at vi skal tenke positivt og så videre. Men det er umulig å tenke positivt hele tiden,for da blir man så skuffet når det går gale likevel. Det er sunt å ha en utblåsing,lufte tankene litt i blant. Vet om mange som har sagt at det å være ufrvillig barnløs kan være like tungt som det kan være med andre livskriser i livet,dødfall,skillsmisse,osv. Det er jo ikke helt det samme,men det er faktisk en sorg å være ufb også. Skal starte med nese spray om en uke,det blir greit å komme igang. Men visst det skulle gå gale så er jeg litt redd for hvordan jeg vil reagere etterpå. Blir nok lei og trist en stund,men tenker også på hvordan det blir i forhold til familie og venner,for de vet hva vi skal. Jeg synest det er bedre å være åpen om det enn å ikke si noe i det hele tatt. Har venniner som har barn og jeg kan tenke meg at det blir enda vanskeligere å være sammen med dem etter et mislykket forsøk. Når de sitter der og snakker om barn osv,så sitter jeg der med en stor sorg som de ikke helt forstår. Det er så lett for de andre å at du blir nok gravid du også,det går nok bra,men det er tungt,veldig tungt. Vi som er ufb er ikke misunnelige og ønsker våre venner med barn noe vondt,men vi vil jo så gjerne ha barn vi også. Når jeg hører om noen som har blitt gravid uten at det var planlagt og at de egentlig ikke ville ha barn enda,da synes jeg livet er urettferdig. Da tenker jeg på alt jeg har måttet gjennomgå av undersøkelser og psykisk belastning,venting,usikkerhet. Og så kommer prøverøret,da betaler man mange penger,bruker medisiner som man kan bli sur og grinete av og så må man kanskje gjennom det samme en gang til eller kanskje mange ganger. Det er urettferdig og tøft. Men nå ser jeg litt lyst på det og håper at det blir et frø til høsten,visst ikke så får jeg være tøff og prøve igjen og igjen helt til vi får alle de barna vi vil ha : : : :happycry4 :fin_dag2: :fin_dag2:

[Pusen29]

Hei.
Vil bare si at jeg har det akkurat sånn som deg.Vi har prøvd i 3 år nå ..vært sammen i 6 og familene våre lurer også på når vi skal begynne...de skulle bare vist :beklager:
Vi skal søke ivf i sept..men det er ingen som vet foreløpg da...
Livet er urettferdig..men vi får nok de barne vi vil ha :happycry4
Lykke til videre

Pusen29

[Lillenin]

Ååååh, 6 år er lenge, det. Håper virkelig det lykkes for deg nå, Bamsemor, det har du fortjent. Det er litt over et år siden vi sluttet med prevensjon også, og nå har legen sendt inn papirer for videre utredning. Det er spennende tider vi går i møte.
Skjønner godt at du av og til får litt problemer i forhold til vennene dine, det er ikke så rart når de uten problemer bare skaffer seg det du ønsker deg mest i hele verden. Livet kan virkelig være urettferdig.

Ønsker deg lykke til.

[Camilla]

Vil bare sende BAMSEMOR en *kjempego'kos*
http://home.online.no/~josandoe/blomst09.gifSer jeg noen gang et stjerneskudd skal jeg ønske at hele gjengen her inne får kul på magen! (så hvis du plutselig sitter der med en kul så vet du hvorfor......) :hug:

[Mina]

En kjempestor :comfort2: til Bamsemor. Håper virkelig ivf-forsøket går bra. Det fortjener dere virkelig!

:hug: fra

[Chiquita]

Vil også sende en kjempeklem.
Håper det lykkes for Bamsemor (og alle dere andre) nå i nærmeste fremtid.

*klem*

[super]

Jeg føler virkelig med deg. Unner deg virkelig å få mange små. Har en veninne som har prøvd i 7 år, dvs hun ble gravid utenfor livmoren og det fant de ikke ut før i 4 måned, så fjernet de den, hun ble gravid igjen og måtte da ta abort igjen (pga operasjonen). Etter det brukte hun p-piller en stund, sluttet og de prøvde et år eller noe før de dro til utredning. Der fant de ut at hun hadde for mye prolaktin (melkekjertelstimulerende hormon) hun fikk tabletter, men ble kjempesyk av de og sluttet. Etter dette tror jeg hun ble gravid 2 ganger, men mistet. Så dro hun til utredning igjen (denne gang i Norge et år etter siste abort, (hun er ikke norsk), der fant de ut at hun ikke hadde EL. Hun ble satt på pergo og nå har EL kommet igang igjen, men nå er det mannen det er noe galt med. Jeg synes såå synd på henne og jeg håper virkelig hun blir gravid snart.

Lykke til både til bamsemor, pusen og alle oss andre her inne!

En ting bare: hva er ivf og hva er det med nesespray?

[Pulsatilla]

En ting bare: hva er ivf og hva er det med nesespray?

IVF = In vitro fertilisering, altså prøverørsbefruktning.
Nesespray er en del av behandlingen før IVF.

Mer vet jeg ikke ennå - men det er det sikkert noen andre som gjør? :)

Pulsatilla (som regner med å begynne prosessen mot IVF i høst...)

[pia1006]

Uff seks år er kjempelenge, synes vi har prøvd lenge,men det er jo bare 2 år.
Håper virkelig dere lykkes med første forsøk det fortjener dere virkelig :kyss: :kyss:

klemmer fra pia1006

[Kaisa]

Heisann!

Seks år er lenge ja og all ære for din tålmodighet!!! :klapp: Det er utvilsom vanskelig å gå leenge å vente på å bli gravid, så jeg håper alle her inne får det til snart.
Jeg har selv prøvd i "bare" 2,5 år, men skal på samtale på Riksen om prøverør i sept. Har ingen eggløsning og etter pergo behandling *4 uten å bli gravid, har jeg ikke lyst til å vente lenger på at det utrolige skal skje.
Men det er tøft å gå til det skrittet, for vi er jo alle i den store trua at dette er så enkelt å bli gravid. ALLE andre blir jo det nesten om de vil eller ikke. Livet er urettferdig!!!!

Ønsker oss alle lykke til jeg.
Vi får holde sammen og de negative tankene som så altfor ofte dukker opp må jo også være en del av kroppens forberedleser til å ta imot en kunstig behandling?????????

:bs:

[rih]

Kjære Bamsemor!
Dette var som å lese min egen historie. Jeg har også prøvd i 6år, dvs vært uten pp. Vi holdt på i 4 år, før vi startet på ivf-behandling. har nå 1 forsøk igjen, de to første var helbom.
Kjenner meg også så ulidelig godt igjen i beskrivelsen av venner og familie. Alt er så godt ment,men riktig forståelse for sorgen og usikkerheten har de ikke (og hvordan skulle de kunne ha det?). I forbindelse med det siste forsøket vi hadde, ble jeg ganske redd og usikker på hvordan det skulle gå. Og enda mer redd ble jeg fordi jeg ble redd - for man får jo innprentet at man må være positiv hele tiden..... EN venninne sa de forløsende ord til meg: Slapp av rih ,- bare vær engstelig du! (!)

Alle gode tanker og håp for deg!
rih

[Nennemor]

Lykke til Bamsemor! :klem:

[Blomma]

Hei

Må bare si jeg kjenner meg igjen bamsemor og pusen - føler det på akkurat samme måte som dere. V iahr riktignok "bare" prøvd i 3 år, men det er lenge nok når vi har vært sammen i 8 år. Alle spør - skjønner dere ikke hvordan dere skal gjøre det, dere eller, er jo et typisk spørsmål! Det blir nok vår tur også! I august sendte legen ivf-søkndaen, så nå får vi bare håpe!

[Sunny]

Leste her nå og vil si lykke til til dere og håper det går bra for dere snart og at dere får de ungene dere vil.. Det unner jeg alle sammen.. Skjønner godt det kan være tungt-ikke vært borti det selv så jeg kan ikke vite 100% hvordan dere har det-men jeg kan skjønne og tenke litt...

Lykke til..