når jeg er i tvil

[gjest]

hei!!!
føler jeg har kommet i ett dilemma,som jeg har lyst å lufte litt for de som gidder..
jeg og samboeren har ett barn sammen,jeg har ett barn fra før..
det er bare noen få uker siden operasjonen etter xu..og jeg kan nå ikke bli gravid på vanlig måte..syneees det det tøft ,men i de siste dagene har jeeg tenkt at det er nå litt greit også da,for jeg har nå to flotte barn..

vi har snakket om prøverrør noe min mann vil at vi skal gjøre med en gang,jeg er veldig i tvil om jeg har lyst å gå gjennom denne prosessen.
føler jeg har gått gjennom nok.

føler forholdet begynner å ryke,vi vil for mye forskjellig,han synes jeg er skikkelig egoistisk når jeg ikke vil..
for det er det eneste han vil å få ivertfall to barn til..

kansje jeg er egoistisk,men mener at jeg kan ikke gå igjennom alt dette her når jeg egentlig ikke vil,og føler akkurat nå det ville bli for tøft..

han har egentlig vært litt dominerende hele tiden,og skal ha siste ordet i alt ..

han er sta,men jeg kan da ikke bare si ja...


jeg er nesten helt sikker på at forholdet vil ryke dersom jeg iikke går med på dette,jeg har nå ikke lyst å bli alenemor heller da..

vet ikke hva jeg skal gjøre,er han virkelig glad i meg eller ser han bare på meg som en rugemasin.
han har vært ungkar,helt til jeg møtte han for 4 år siden..

han sier at han ikke har hatt behov for en fast dame før,helt til da for da begynte ønsket om barn om å melde seg..

hadde jeg kunnet bli gravid på normal måte føler jeg at jeg kansje kunne få et barn til...
jeg elsker barn,men nå føler jeg det er nok....

ble første gang mor når jeg var 18,så jeg føler vel at det er litt på tide og bremse og gjøre litt av det jeg har lyst til..

føler at problemet mitt er så omvendt,det er vel ofte motsatt,at det er mannen som ikke vil..

hva synes dere er jeg veldig egoistisk..


huff dette ble langt,håper noen gidder..
klem

[Epp]

Heisann du som tviler,

Jeg er ingen ekspert på hverken det ene eller andre, -men jeg synes ut fra det du skriver at din tvil er ganske sterk. Allermest virker det som at du tviler på ditt og din manns forhold, -om det holder dersom du ikke vil gjennomgå mer - og det synes jeg personlig er grunn god nok til å sette foten i bakken en stund.

Kunne gitt deg mange argumenter i retning av at "det er lett for ham som ikke må ta all den fysiske belastningen" o.l. -Men det føles ikke riktig her. SYnes du skal se næmere på hva han vil med deg og hva dere har sammen. I en perfekt verden skal jo behovet for et barn være noe som vokser seg naturlig fram ettersom et forhold modner, eller? Kanskje kommer du etter mentalt om en stund, men du må for all del ikke la deg presse for å holde skjøtene samen..

Jeg vet ikke, synes det er vanskelig når jeg ikke kjenner dere, liskom - men det var min umiddelbare tanke...

Klem!

[Nennemor]

Jeg synes ikke du burde ta noen avgjørelser nå så kort tid etter operasjonen! Akkurat nå kan det godt tenkes at du er rimelig slått ut av dette og at ting som fortoner seg som alt for vanskelige nå, ikke vil være det seinere.

Kan du ikke få en avtale med ham da. Flere barn er et ikke-tema i for eksempel et halvt år, inntil du har kommet til hektene igjen og fått litt avstand. Hvis han ikke maser og du får tenke litt i fred og ro kan det vel tenkes at du i hvert fall kan vurdere muligheten og dere kan snakke sammen på en skikkelgi måte?