Jeg er den ENESTE uten barn i "gjengen"!!!

[Kumilla]

Æsj, dette er så ille. Vi er en vennegjeng på en 6-7 stykker, og vi er det eneste paret som ikke har barn. Har ønska oss det lenge, ble gravid i fjor men mista dessverre i 11 uke og har ikke blitt gravid etter det. Er så leim av at jeg omtrent føler meg uttafor fordi jeg ikke har barn. Blant annet en veninne av meg som har to barn, vi har blitt kjent med en tredej veninne som har bodd utenbys i noen år og kommet tilbake hit med en baby bog kjøpt drømmehuset (som den andre veninna egentlig ville ha). veninne 1 som bodde her fra før av (hun m2 barn) omtrent "forguder" hun som kom flyttende hit, og det irriterer meg for jeg vet at det er pga huset og at de har barn på samme alder. De får på en måte noe felles. Det gjør at de ringes ofte og finner på ting, går tur med ungene osv. Jeg har også fri påd agtid innimellom, og er ofte ivirg etter å møtes, jeg har jo ingen barn å ta meg av så det er jo begrenset hvor mye tid jeg kan slå i hjel hjemme alene. Men da er det ofte de ikke svarer på mobilen, eller at de har dratt et sted også er det ikke plass til meg i bieln for eksempel eller noe sånt... Liker ikke det! Er ikke sikkert det er noe i det jeg sier, men det virker sånn. Hun m 2 barn viser så tydelig at hun heller vil treffe hun andre enn meg (vet ikke hvorfor) og det er sårende. Har ofte lyst til å ta det opp med henne, men vet egetlig at det ikke er noen vits, for hun er en merkelig person som avfeier ting lett. Jeg kan og vil heller ikke kutte kontakten, for hun er med i veninnegjengen min og da vil det bli dumt. er egentlig i et lite dilemma for jeg er så lei av at det er sånn og vet ikke hva jeg skal gjøre med et... noen som har råd? Det er forresten omtrent bare hun m 2 barn som kontakjter hun andre. Og vi er flere veninner og ingen av de andre er sånn. Hmmm-give me some advice, girls, pliiis? :trist2: :trist2: :trist2: :trist2: :trist2:

[Nennemor]

Jeg har vært i din situasjon selv før jeg fikk unger og det jeg gjorde var at jeg kuttet ut å kontakt den som ikke var interessert uten å lage noe nummer ut av det og så er jeg hyggelig og sivilisert når vi treffes hos andre. I stedet har jeg holdt kontakt med dem som var interessert i å holde kontakt med meg.

Kan du ikke alliere deg med hun som er interessert da? Ringe henne og si at du gjerne blir med på ting og få henne til å kontakte deg?

Det er i hvert fall liten vits i å ta opp dette med to barnsmoren for hun vil slik du beskriver henne, allikevel ikke ta dette til seg tror jeg.

[Kumilla]

:) Jeg vet at det egentlig er det jeg burde men det er så vanskelig. Vi er jo noen veninner som vanker MASSE sammen og da er det vanskelig å skulle kutte ut en. men får se hvordan det utarter seg etter hvert da. Skal sove på det i natt så blir tingene sikkert bedre i morgen. Måtte bare få det ut, det er så slitsomt å gå og bære på sånne ting. Kan ikke snakke med de andre i vennegjengen om det heller, er redd det skal oppfattes som baksnakking... :vink:

[Indra]

Skjønner deg så alt for godt....
Var på homeparty i går... klær, men det virka mer som et barseltreff, noe jeg også sa på fleip til vertinna... Flere fra samme barselgruppe som nettopp hadde begynt med grøt og diskuterte hvordan bærsjen hadde forandret seg. Vet du hva! Akkurat dette synes jeg de kunne ventet med å diskutere til de virkelig skal ha barseltreff. Tror hun som viste fram utstyr ble litt lei også- hun fikk ikke akkurat den oppmerksomheten hun skulle ha. Mye dikkedikk... - og her går jeg og er så vannvittig verpesyk! med IKM i dag, uten at noe har dukket opp foreløpig, så håpet er der, men vi har tross alt prøvd siden oktober i fjor....

Deilig å få ut litt frustrasjon... :bonk:

Klem Indra

[Elinblu]

Jeg vet også godt hvordan det føles når "alle" rundt en får barn. Nå er det riktignok noen flere enn meg i vennekretsen som ikke har verpet enda, men frykten for å bli igjen alene som barnløs trenger seg stadig på. Jeg har også opplevd at vi har mistet kontakt med enkelte vennepar etter at de har fått barn, og at de begynner å "rotte seg sammen" bak vår rygg. På den annen side må jeg nok si at de fleste vennene våre gudskjelov er både hensynsfulle og fornuftige i så henseende.

Det høres brutalt ut, men det går an å se dette som en test på hvilke venner det er verd å ta vare på. Hvis noen ikke greier å snakke om annet enn gullungene sine og begynner å ignorere meg fordi jeg ikke har barn - ja, da kan det i grunnen være det samme med hele vennskapet. I alle fall kan det være lurt å ta en pause fra vedkommende til den verste ammetåka har lettet.

Og så kan man jo lære noe av slike erfaringer også! Etter å ha strevd lenge med å få barn og vært vitne til hvordan folk forandrer seg etter å ha blitt foreldre, vet jeg i alle fall hvordan jeg ikke bør oppføre meg overfor andre som sliter. I stedet har jeg jo lært masse som jeg kanskje kan bruke til å hjelpe andre i samme situasjon senere.

Lykke til videre!

Hilsen Elinblu