sint!

[Espero]

Er det noen andre som bare er sinte!!
Vet ikke om jeg skal gråte eller skrike:skrik: :kone: :koke: :grrr: :cry: :leiseg:
Det føles av og til som hele verden er mot en.....

Er jeg alene om å ha det sånn?? Tvillingene mine skulle ikke ut nå!!!

-Espero-

[msis]

Hei hei

Føler skikkelig med deg, ikke rart du ikke vet om du skal være sint eller gråte, det må være så tungt. Selv hadde jeg da en MA i uke 10, og det er sikkert verre jo lenger på vei man er og du mistet enda tvillinger, du har all verdens lov til å kjenne deg sint og forbannet og sviktet. Jeg er enda sint som fy 7 uker etterpå. Har til tider vært skikkelig bitter og en skikkelig ekkel bitch mot samboeren min.. Enda verre når alle rundt meg har barn eller skal ha barn, og ser ut som alt går på skinner.
Det føles virkelig som om det går bra med alle andre, og at det er bare deg dette rammer... Gråter ofte og føler meg bare så mislykket... Helt pyton.

Alle kjenner det forskjellige, og jeg tror det er helt naturlig... Håper virkelig du har noen du kan snakke med om dette, noen som forstår deg til fulle.

Ord blir jo overflødige når man mister, vil uansett gi deg en klem :klemme:

MSIS

[Espero]

takk for klemmen!!

tror du trenger en selv :klemme: .
Det er ikke like lett å takle dette! Har du noen å snakke med?
Ord hjelper ikke så veldig i slike situasjoner nei.....
det jeg tror hjelper er :klemme: og :fert: .
Jeg føler meg og mislykket idag.....det er pyton.

Espero

[Milla77]

Hei!

Du har sendt meg noen trøstende ord, så her får du noen tilbake - blir ikke lett, men jeg skal prøve!!!

I 1996 mistet min mor tvillinger, det var to gutter som fikk navnet Joakim og Jonas....
Jeg som den gangen var 19år tok dette veldig veldig hardt, da jeg på en måte ville ha vært "reserve mamma" for de, enn store søster pga min alder!
Mamma - som da var 37, å er 45 år nå i dag(fikk meg da hun var 17) - var en skikkelig kjempe, hun måtte jo tross alt føde ut disse to som hun hadde lengtet etter. 7måneder var hun på vei da d gikk galt, blodpropp i morkaken sa de at det var.....

Dette er jo noe hun aldri kommer til å glemme - ikke jeg heller - med tanke på at jeg kunne ha hatt to nydelige brødre nå på 8år....
Men iallefall, hun ville ikke prøve å få flere barn etter dette, men i 1998 fødte jeg hennes første barnebarn - en gutt - å jeg sier deg, det båndet mellom de to er utrolig sterkt - Robin(min sønn) er den gutten hun bestandig har lengtet etter.....

Vet ikke om du vil finne noen trøst i dette da men... Du skal iallefall vite at jeg på et vis vet akkurat hvordan du har det og at jeg vet at både dine tvillinger og mammas tvillinger har det trygt og godt i himmelen!!!!

Stor klem Milla77.

[Espero]

Takk Milla for trøstende ord:rørt:

På en eller annen rar måte er det godt å vite at jeg ikke er alene om å oppleve slike ting. Alt blir så uforståelig og uvirkelig.
Jeg og faren har hengt opp blidet med fot- og håndavtrykk.....ser ut som barbieavtrykk:fnis:

Har funnet ut at jeg nok kommer til å ha noen dritt-dager, men alt i alt tror jeg det går bra..har typen å lene meg på hvis jeg er nede.
Espero

[KE@]

Føler med deg.. :klemme: