Trodde aldri det skulle bli meg...

[Snill jente]

Hei alle sammen!

Før så tenkte jeg aldri at barnløshet skulle ramme meg. Har aldri trodd at det noen gang skulle være et problem. Men nå, når jeg er den i situasjon i dag (mannen min har dårlig sædkvalitet), føler jeg at de som får barn på en naturlig måte er kjempe heldige. Men tenk på de som velger å ta abbort? Tviler sterkt på om de vet at de er kjempe heldige. Det er så bra at en sånn web side finnes der jeg kan lette hjertet mitt. Jeg vet om ingen andre av mine venniner som lider av samme problem. De spør meg stadig når jeg har tenkt å få barn. Hver gang noen spør meg det, er det akkurat som om noen stikker i hjertet mitt. Så det er lettelse å komme her å snakke, når jeg vet at det er flere her som sitter i samme i situasjon som meg. Jeg ønsker meg barn, håper jeg får det snart. Jeg og mannen min prøvde hjemme på naturlig måte selv om han har dårlig sæd kvalitet (faktisk 0), så lenge vi ventet på svar fra legen. Miracles does happen right? Men jeg har fått mensen, så det hjalp nok ikke å legge beina høyt i være etter samleiet. Vi har prøvd på barn siden begynnelsen av januar i dette året. Men det har ikke lykkes. Så vi mannen gav sædprøve som viste 0. Det var en nedtur for oss. Men vi tror nok det skyldes en infeksjon, siden han alltid får vondt når han går på do etter samleiet. Og han klør også eller på penisen. Ja vi får vente på legens svar. Vel dette ble en laaaaaaaaaang innlegg, er ganske trøtt. Har nok mange feil også.

Ha en fin dag alle sammen!

[vims69]

Hei!
Vil bare si at jeg føler med deg! Vi har mistanke om det samme, men har ikke testet ennå. Jeg har også tenkt en del på at det ikke er sikkert at vi kan få barn, eller at han kan bli faren. Triste tanker. Får :kryss: krysse fingrene for at mannen din har en infeksjon.. som går over... så prøvene blir bedre neste gang!! :klemme:

[Snill jente]

Takk vims69,

Jeg håper inderlig at alt ting ordner seg for oss og dere så klart. Det som er kjipt, er å sitte å vente.

[UmaPuma]

Hei Snill Jente,
Jeg var ganske ung da jeg fikk beskjeden om at jeg kanskje var steril(noe som ikke stemmer), men før jeg fikk høre dette, var det å få barn en gang i fremtiden ikke så viktig for meg.

I fjortis alderen når venninnene mine pratet om hvor mange barn dem skulle ha og hele den pakka, jeg var mer en guttejente så dette temaet var ikke noe jeg tok del av, barn var det siste som sto på ønskelista mi den gang.

Men den dagen mamma kom å sa at hun hadde pratet med ei fra sykehuset i Bodø, og dem kunne fortelle at jeg kanskje var steril. Det var akkurat som et slag i tryne når hun fortalte meg det! Det føltes ikke rett at det skulle skje meg, dette er bare noe man hører skjer andre men ikke meg. Og siden den dagen har barneønsket bare tullet mer og mer på seg, tror ikke det går en dag uten at jeg har tenkt på dette me prøving, barneønske og tanker som følger med av positiv og negativ type.

Vi er også i den situasjonen at han har dårlig sædkvalitet, pluss at mangler EL. Så det ser svart ut til tider, men det er jo et håp for oss også.

Og alle som har lett for å bli gravide er selfølgelig veldig heldige, men det kommer jo helt an på situasjonen. Det er jo stunder i livet til enkelte som ikke er passelig med en voksende mage, og da respekterer jeg at dem velger å avbryte svangerskapet. Selv om jeg har en følelse at det er urettferdig og veldig sårende å se at noe som er så uønsket hos andre er så ønsket hos meg, men vi er alle forskjellige.

På en måte føler jeg meg "heldig" med å være ufrivillig barnløs, tror jeg vil sette mere pris på det barnet jeg en dag vil få, mitt eget eller et barn man har tatt til seg. Men at jeg kommer til å bli en bedre foreldre enn dem som ikke har planlagt sitt barn, det tror jeg ikke.

:klemme:
UmaPuma

[Mini-me]

Heisann

Du er helt klart ikke alene om å ha tenkt at det å bli gravid ikke skulle bli noe problem. Jeg har også vært i akkurat samme situasjon. Vi prøvde 1 år på egenhånd før vi kontaktet lege for å se om noe kunne være i veien. Jeg vet med sikkerhet at vi startet prosjekt baby før flere av våre vennepar, men i dag så er det de som sitter med barn og ikke oss. Etter vår utredning så viste det seg at mannen min ikke produserer noe sædceller i det hele tatt. Altså 0! Og de har også sjekket i testiklene, men det var ikke noe å hente ut der heller. Det betyr at vi nå skal gå for donorinseminasjon, så det er en mulighet for at jeg kan være gravid til jul.
Ikke gi opp. Vi har vært prøvere siden oktober 2002, og en dag skal vi lykkes....

[Leetha]

Heisann du!

Jeg har også vært borti slike tanker, hvor ufrivillig barnløshet var ett ganske fremmed tema, som ihvertfall ikke angikk meg. Da det begynte å sprette ut babier rundt meg, var jeg heller middelmådig interessert, for jeg mener personlig at en runde eller to for å samle litt livserfaring bør til før man setter ett nytt menneske til verden.
Etter å ha tilbragt flere år sammen med min kjære, ble etterhvert ett lite babyønske tent. P-pillene ble lagt bort, å prøvingen startet. Å det varte og rakk, men ingen baby kom. Ikke så mye som snurt av blåe streker på gravitestene. Etterhvert ble jeg mer og mer sikker på at noe var galt. Vi startet utredning, og stadig nye ord og begreper måtte fordøyes. Nesten som å begynne med en splitter ny hobby, da er det også mye ny fagterminologi og metoder å sette seg inn i.
Mye har skjedd siden utredningen. Vi har fått servert mye rart, men ingenting har forløpig gitt seg utslag i positiv test. Mannen vil ikke bli biologisk far, men det må vi faktisk bare innfinne oss med.
Alikevel - jeg har lært mye om meg selv, min kjære og verden rundt oss i denne tiden. Erfaring jeg egentlig ikke ville vært foruten. For det gir meg ett annet perspektiv på å verdsette som jeg tror man må ofre litt for å virkelig forstå.
Å til dette med selvvalgt abort - jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom en person som velger å foreta abort og denne personens forhold til verdsettelse. Det er en utrolig tøff avgjørelse, og selv om det utføres både mer og mindre gjennomtenkte aborter hver eneste dag, synes jeg alle som velger det ene eller det andre fortjener full respekt. Muligheten til selvvalgt abort er en av de fantastiske medisinske rettighetene kvinner i norge har i dag! I likhet med at vi har rett til behandling når barnløsheten hvisker oss i nakken!

Ønsker dere alt mulig hell og lykke videre på veien, håper ønskebarnet deres dukker opp snart!

:klemme: ,

[Carnita]

:comfort: vet hvordan du har det. Vil bare gi deg en :klemme: