lurer litt jeg

[Uregistrert]

hei. dette er ikke et pinlig spørmål, men skriver det her. er ikke medlem. har vært prøver i snart et år og vurderer å gå til lege.er det noen som kan fortelle meg hvordan det fåregår? er det bare samtale første time eller er det GU og blodprøver? er engstelig siden jeg har dårlig erfaring med leger.er det noen som kan være så snill og gi meg et lite svar? har et spørsmål til. er det noen som har hatt tanken "jeg kan ikke få barn"?
kan dette være med på å dempe fruktbarheten, siden den ikke bare trenger å ha fysisk forklaring?

[Elinblu]

Hei!

Det er nok litt forskjellig hvordan dette foregår. Da jeg hadde prøvd i nesten ett år og skulle starte utredning, hadde jeg allerede vært hos gynekologen flere ganger ganske nylig og hatt gynekologisk undersøkelse ("GU") pga. noen blødningsforstyrrelser. Hvis du synes det er ubehagelig og skremmende å ta en full GU den første timen, har sikkert legen forståelse for det. Da er det sikkert greit at du tar en time hvor dere bare snakker først. Det vanlige er kanskje å gå til fastlegen sin først, og at hun/han deretter henviser deg til en spesialist.

Mange sier at det psykiske spiller en veldig stor rolle når man ønsker å bli gravid, men dette er nok forskjellig fra person til person. Jeg har ikke (før i det siste) hatt tanken "jeg kan ikke få barn", for jeg har vært gravid før. Tvert imot følte jeg meg ganske sikker på at det vill eklaffe raskt, og det er nok heller ingen gunstig situasjon. Det er nok best at man ikke girer seg for mye opp, verken i den ene eller andre retningen.

Lykke til!

Hilsen Elinblu

[annemede]

Hei!
Vil bare ønske deg lykke til, og jeg tror de aller fleste leger har forståelse for at man ikke synes det er så kjekt med GU. Ja, jeg har flere ganger tenkt at jeg ikke kan få barn, men jeg tror ikke det er med på å minske sjansene mine...Selve tanken altså!

Uansett, lykke til!:kidoki:

Annemede

[faith]

Heisann!
De fleste leger har forståelse for sånt. Hvis ikke din har, så bare bytt! Det er deg det gjelder, dine følelser og dine tanker og dine spørsmål han skal kunne svare på. jeg tror så absolutt at psyken virker inn. Vi prøvde i 1 år, og da tenkte jo jeg at det var noe galt og at jeg ikke kunne få barn. men så bestemte vi oss for å ta en pause i prøvinga og heller bare ta det som det kommer. jeg bestemte meg for å prøve meg som au-pair og hadde tatt frem søknader og alle ting. Et barn var langt utenfor mine tanker da. En måned etterpå, var jeg gravid! det samme skjedde med en venninne av meg. Hun var hysterisk og livredd for at hun aldri kunne få barn, men så begynte hun på skle og hadde tankene full av andre ting. Bang! Der var babyen på plass! Så prøv å ikke tenke på det,(jeg vet at det ikke er lett), men prøv!

Lykke til!!
kos og klem fra Faith!

Vi trenger jo alle litt Faith!