Adopsjon!

[MICRO]

Hei.

Vi er inne i tenkemodus nå om vi skal adoptere. Vi har vel kommet så langt i tenkningen at vi har bestemt oss for Kina. Men vi har ikke bestem oss enda om vi skal.
Min bror og svigerinne kom hjem fra Sør-Afrika for ikke så lenge siden med ei kjempe skjønn jente, og det å se de 3 sammen skaper en lengsel inne i meg.
Vi er fortiden opptatt med å gå på kurs for å bli fosterforeldre, men vi er ikke helt klare enda for å ta "skrittet". (Jeg er kanskje litt klarer enn gubben).

Er det noen andre her som er i samme situasjon som oss. Kunne være godt å ha noen å dele tanker med omkring dette.

Micro

[Taylor]

Hei Micro,

Jeg tenker også mye på adoptere, men mannen min er litt mer betenkt enn meg.
Men det jeg har hørt er at de friskeste barna kommer gjerne fra Kina.
JEg har selv vært i Kina mange ganger med jobben, senest for 5 dager siden.
OG siden disse adopsjonstankene flyr rundt i hodet mitt for tiden, må jeg innrømme at jeg hadde mest lyst til å bare kidnappe med meg et barn eller to.De er jo så utrolig søte. Og kineserne er er utrolig blidt og hjelpsomt folkeslag.

Jeg har også hørt at ventetiden er kortere på å få adoptere barn fra Kina enn fra f.eks Brasil. Et annet alternativ vi har snakket litt om er India. Der har de et flott oppfølgningsystem og her er vissnok heller ikke ventetiden så veldig lang.
Men jeg vet egentlig alt for lite om dette. Kan bli spennende og høre hva andre vet om dette temaet.

Jeg tror egentlig det største hinderet for vår del, blir å overbevise mannen min. Det er nesten som om han tror at det går utover manndomsfølelsen hans hvis vi adopterer. For da synliggjør vi for alle at vi ikke klarer å få barn på vanlig måte. ...
Mannfolk kan være rare...

Lykke til uansett hva dere gjør..

Klem

[Firkløver]

Et vennepar av oss er i prosessen nå, og de skal adoptere fra Kina. En av dem er lege og sier at de kinesiske barna vanligvis bor i fosterhjem og får godt stell frem til adopsjonen, som i tillegg går raskt og effektivt i forhold til andre land, og at korrupsjon ikke er noe problem der.

Vi hadde bestemt oss for adopsjon av nr. 2 for noen år siden, etter to SA, skulle bare satse på naturmetoden en siste gang. Og da gikk det bra. Og noen år etter på fikk vi nr. 3, så noen adopsjon har det ikke blitt på oss. Men vi vil veldig gjerne ha et fjerde barn, for mye vil ha mer og mange vil ha fler. Og siden jeg nettopp har hatt enda en SA, attpåtil tvillinger, nylig og siden alderen er i mot oss og jeg har dobbelt så stor risiko for SA pga en genfeil er adopsjon et mulig alternativ, selv om jeg er redd det kanskje vil virke provoserende på noen at vi med tre barn vil adoptere. Men vi må jo ta de valg som er riktige for oss, og vi har lyst og overskudd til et barn til. Jeg tenker på det hver dag, det er jo ikke uten grunn at jeg er her inne omtrent daglig, selv om vi må vente litt før vi evt. prøver, av helse- og jobbmessige grunner.

[mirmel]

Vi vurderer også å adoptere. Vi er midt i prøverørsprosessen, og synes det er godt å tenke andre alternativer. Jeg må innrømme at forsøkene tar hardt på både fysisk og psykisk. Dessuten har jeg fått en større ro rundt dette med forsøk nå - for om det ikke går, skal vi bli foreldre allikevel.
Selvfølgelig blir det viktig å avfinne seg med tanken på at vi ikke skal få biologiske barn. Men jeg tror prosessen vi er igjennom nå er med på å gjøre det lettere. Jeg er overbevist om at vi blir like glad i barna våre, uansett om de kommer fra min mage, eller ikke.
Mannen min var litt mer tilbakeholden til adopsjonstanken til å begynne med. Men etter å ha fått vent seg til tanken og ha sett "Når storken svikter" på tv (dokumentarprogram om adopsjon fra Danmark - veldig flott og rørende), ble han mye mer positiv. Vi har også fått informasjonsmateriale fra en av adoptivforeningene, og da ble ikke lysten til å adoptere akkurat mindre for noen av oss.
Når det gjelder land, så tror jeg Kina er det landet som for tiden har kortest ventetid. Barna der er som regel mellom 9 og 18 måneder når man overtar dem. Det som er viktig med tanke på valg av land, er at de ulike landene har forskjellige krav til søkerne (f.eks. hvor lenge man har vært gift, alder, om man har barn fra før, om man kan få barn, religion osv). Hvis vi skal adoptere blir det fra Colombia, så innimellom sitter jeg og drømmer meg bort og ser på vakre Colombiabarn på nettet. For hvem vet hva fremtiden bringer.