faith
02-10-2003, 16:17
Hei!
Jeg kaller meg Faith fordi hvis jeg noen gang får en jente så vil jeg at hun skal hete Faith. Min mann er ikke enig, derfor kaller jeg meg selv det...
Uansett, vi har nå en sønn på tre år og folk maser jo selvfølgelig om at det er på tide med en ny liten en... ingen vet om at vi har problemer eller at vi hadde det da vi "laget" vår sønn. Det tok oss et år og få til det svangerskapet og vi var veldig aktive og ivrige. Nå er det jo et problem siden jeg har vaginisme og samleie er smertefullt. Nå gjør vi det sånn at han onanerer og kommer først inn i meg når det skal gå for ham. dette fungerer men smerten er jo uutholdelig og varer altfor lenge etterpå. Vi tror at jeg spontanaborterte i sommer, for da fikk jeg en plutselig kraftig blødning som varte i tre uker. To uker etter kom mensen igjen, så det er ikke fred å få. Det aller verste er at jeg har ingen som jeg kan snakke med dette om fordi det er flaut og visse ting vil man bare holde for seg selv. Men når jeg fant dette stedet og da jeg fikk svar på min første melding, så kan jeg ikke skjønne hvordan jeg har klart meg uten dere. Tusen takk for ord og trøst, det føles som om mine skulder er tyve kilo lettere. Nå gjorde vi det flere ganger i forrige eggløsning og jeg venter mensen neste helg. Jeg er så glad for at jeg har dere nå, igjen tusen takk!
Kos og klem og lykke til til dere alle!
Jeg kaller meg Faith fordi hvis jeg noen gang får en jente så vil jeg at hun skal hete Faith. Min mann er ikke enig, derfor kaller jeg meg selv det...
Uansett, vi har nå en sønn på tre år og folk maser jo selvfølgelig om at det er på tide med en ny liten en... ingen vet om at vi har problemer eller at vi hadde det da vi "laget" vår sønn. Det tok oss et år og få til det svangerskapet og vi var veldig aktive og ivrige. Nå er det jo et problem siden jeg har vaginisme og samleie er smertefullt. Nå gjør vi det sånn at han onanerer og kommer først inn i meg når det skal gå for ham. dette fungerer men smerten er jo uutholdelig og varer altfor lenge etterpå. Vi tror at jeg spontanaborterte i sommer, for da fikk jeg en plutselig kraftig blødning som varte i tre uker. To uker etter kom mensen igjen, så det er ikke fred å få. Det aller verste er at jeg har ingen som jeg kan snakke med dette om fordi det er flaut og visse ting vil man bare holde for seg selv. Men når jeg fant dette stedet og da jeg fikk svar på min første melding, så kan jeg ikke skjønne hvordan jeg har klart meg uten dere. Tusen takk for ord og trøst, det føles som om mine skulder er tyve kilo lettere. Nå gjorde vi det flere ganger i forrige eggløsning og jeg venter mensen neste helg. Jeg er så glad for at jeg har dere nå, igjen tusen takk!
Kos og klem og lykke til til dere alle!