Vis full versjon : Gir dere inntrykk av at dere IKKE prøver??
Prøvende
08-12-2004, 15:44
Hei,
Grunnen til at jeg spør om dette er at vi har et vennepar som absolutt gir inntrykk av at de ikke prøver å få barn. De sier det er langt inn i fremtiden, selv om de har leilighet, faste jobber og god økonomi.......Det kan selvfølgelig være helt sant at de ikke vil ha barn enda, men jeg er litt usikker.
Så til de av dere som er prøvere i hemmelighet-hva gir dere uttrykk for overfor vennene deres?
Familie og venner vet at vi prøver. Det er ganske greit og ingen maser. De kjenner jo vår situasjon ganske godt.
Når folk benekter det så sterkt, så skjønner jeg jo at du blir mistenksom. Kanskje er det en forsvarsmekanisme hvis de ikke kan får barn eller er redd de ikke kan det, ellers så vil de bare vente.
Jeg har ikke snakket med venninnene mine om det. Ingen av de jeg treffer oftest har barn, så da er det lite prat om sånt... Enn så lenge hvertfall.
Alternativ 3 på meg. Spør folk så sier vi at vi prøver.
Bare to av mine nærmeste venninner vet at vi prøver -trenger noen å snakke om det med innimellom:sladre:
Men når familiene våre og andre spør når vi skal ha barn prøver vi å snakke det bort eller svarer at "skjebnen bestemmer"...
Det stemmer jo egentlig da:sparke:
Sunshine*
08-12-2004, 15:55
Vi forteller at vi prøver om noen spør, men vi går ikke å roper det ut da! Men vi holder det ikke hemmelig heller ;)
Lara Croft
08-12-2004, 15:59
Jeg stemte Vi gir inntrykk av å ikke prøve .
Det er ingen som vet at vi prøver, og jeg lyver så det suser hvis noen spør! :lyve:
Tidl. bruker
08-12-2004, 16:01
I løpet av vår prøveperiode har vi vært innom alle tre alternativene. I begynnelsen benektet vi at vi prøvde, etter en stund ble vi mer diffus og prøvde å snakke det bort. Men nå i det siste svarer jeg på direkte spørsmål at vi prøver, har prøvd lenge og nå skal få assistanse. Men husk at mange faktisk ikke ønsker barn, og det ønsket syns jeg må respekteres. Og mange (som meg tidligere) har ikke noe ønske om å la andre få så stor del i privatlivet sitt. Noe som også må respekteres. :nikker: De som prøver kommer nok "ut av skapet" før eller siden, når de er klar for det.
Min aller nærmeste venninne vet at vi prøver, ellers så er det ingen. Men vi har fått svært få spm om det, så det går av seg selv.Hvis det mot formodning er noen som spør, sier vi faktisk nei. Har vært igjenom det maset før, så nå gidder vi ikke.
Det kommer litt an på hvem som spør. er det noen som ikke har noe som helst med at vi prøver eller ikke, prøver jeg å svare litt diffust. Men for de jeg kjenner godt, svarer jeg ganske direkte. JEg er så dårlig til å ljuge, at når noen spør direkte, skjønner de det hvis jeg ikke snakker sant... :)
Koz og klem,
sier vi ikke prøver. vi gjør jo heller ikke det. ennå. men vi planlegger :D
Om noen spør, så sier vi sannheten. Men det er bare 1 venninne av meg som har spurt til nå. ;)
Utover det er jeg sikker på at foreldrene våre vet det (mødrene i alle fall, og da vet fort fedrene det og:skratte: ), men de har ikke spurt. Tror de er redde for å såre etter vi hadde SA.
Synes det ville blitt litt dumt å si "nei vi prøver ikke" for så å komme et par måneder etterpå å si at vi er gravide. :flau:
Baby_Angel
08-12-2004, 17:26
Prøver å svare diffust og snakke det bort
I begynnelsen sa vi det til folk når dei spørte! Men nå er vi litt lei av at folk maser+ at dei som veit det går å sier det til andre! Er litt lei av det, så vi prøver å "ro" det litt vekk da.. Sier at vi har bestemt oss for å vente osv! Eg er litt ung,så det er jo mange som snakker og sladdrer om det.. Sambo er 9 år eldre:nikker:
de fleste av vennene våre vet at vi prøver.:nikker:
men familie vet ikke noe og hvis det blir snakk om noe så lyver vi om det ja :blush:
Vi sier at vi prøver dersom vi får direkte spørsmål om det eller om vi er inne på temaet. Spørs jo selvsagt på hvem vi prater med, men sånn generelt sett bekrefter vi det, ja. Er jo fremdeles noen jeg ikke ønsker skal vite om det..
Hei,
Grunnen til at jeg spør om dette er at vi har et vennepar som absolutt gir inntrykk av at de ikke prøver å få barn. De sier det er langt inn i fremtiden, selv om de har leilighet, faste jobber og god økonomi.......Det kan selvfølgelig være helt sant at de ikke vil ha barn enda, men jeg er litt usikker.
Så til de av dere som er prøvere i hemmelighet-hva gir dere uttrykk for overfor vennene deres?
Det er vanskelig å vite hva folk gjør, da alle takler dette så forskjelligt. Men her er i alle fall hvordan vi har håndtert dette:
Jeg forteller ikke til enhver som spør at vi er prøvere. Synes dette er ganske privat, og har ikke lyst at alle skal gå rundt å vite at vi har prøvd i lang tid. Jeg snakker det bort når folk spør, og svarer med "at det får komme senere" eller "ja vi bør jo begynne å tenke på det snart".
Noen få utvalgte venner + famillie vet at vi prøver. I perioder kan det være ganske belastende dersom for mange og kanskje ikke så nære venner spør om hvordan det går. Uansett hvor godt ment det er.
I starten av prøvingen ville jeg helst fortelle det til alle i ren glede over å dele vårt prosjekt med noen. Men det var den gang jeg trodde vi skulle lykkes i løpet av kort tid. Nå er jeg glad min mann holdt igjen slik at ikke alle vet hva vi holder på med.
Alle er jo forskjellig, men dette funker helt klart best for oss - spesielt i tunge stunder er det bare gode venner og famillie som egentlig duger til å gi trøst. Dersom det viser seg at vi er blant de det ikke lykkes for og vi må adoptere vil jeg heller bare si at vi har lenge prøvd men ikke fått det til.
Min anbefaling er derfor å la temaet ligge dersom de selv ikke kommer inn på det. Mange føler at det med barn er et privat tema uansett om man ønsker eller ikke ønsker barn. Hvis de selv kommer inn på det så får man jo bare lytte til det de har å si. Ikke så lett å motsi noen som sier at det er lenge til de ønsker barn:).
tlf :lykke: :lykke:
I begynnelsen så løy vi ofte om det. Hadde ikke lyst til at noen skulle vite om at vi prøvde. Nå når det har gått så lang tid, vil jeg egentlig enda ha det litt privat, men jeg orker ikke å lyve lenger. Blir bare litt feil for meg å si at det er langt inn i fremtiden - når det egentlig er mitt største ønske akkurat NÅ. Så vi har vel stort sett prøvd å vase det bort, og komme med en eller annen dårlig kommentar.. eller skyve det over på de som spør igjen. Begynner imidlertid å bli litt lei av dette også, så vi har vel så smått begynt å fortelle det til de aller nærmeste. De fleste vennene våre vet ingenting enda, bortsett fra en veldig god veninne som jeg deler alt med. :nikker:
Vi sa det til nære venner i starten, men nå er det kun familien som er informert. Det er jo de som er nærmest, og som vet hvordan vi har det midt oppi dette...:stakar:
Når noen av vennene mine spør, sier jeg bare at jeg ikke vil riktig enda. Vil være litt egoistisk først, osv, osv. (Bare tullprat, men jeg orker ikke alle spørsmålene, og ikke minst; alle meningene!!) :sur:
Vi har sagt det til noen... Jeg har sagt det til bestevenninna mi, og til den jeg ser på som min nærmeste venninne på jobben.. Greit å ha noen å prate med når man er litt lei seg etc...
Er det noen som spør, prøver jeg å prate det bort, men jeg er ikke så flink å lyve da.. så tror nok at noen har gjennomskuet oss, uten at de sier det direkte!
Tidl. bruker
08-12-2004, 19:02
Jeg stemte Vi gir inntrykk av å ikke prøve .
Det er ingen som vet at vi prøver, og jeg lyver så det suser hvis noen spør! :lyve:
Ja, akkurat sånn er det her også!! :klem: Jeg vil helst unngå negative kommentarer...
Blir til at en gir inntrykk av at vi har lyst på, men at det ikke passer enda.
Tidl. bruker
08-12-2004, 19:18
Prøver å svare diffust og snakke det bort
Liker ikke å direkte lyve, men jeg vil heller ikke at folk skal vite at vi prøver. Det er noen få som vet det, og jeg stoler på at de holder det for seg selv.
Har forøvrig stor sans for det Beata skrev:
Men husk at mange faktisk ikke ønsker barn, og det ønsket syns jeg må respekteres. Og mange (som meg tidligere) har ikke noe ønske om å la andre få så stor del i privatlivet sitt. Noe som også må respekteres. :nikker: De som prøver kommer nok "ut av skapet" før eller siden, når de er klar for det.
På dette området syndet jeg nok kanskje før. Hadde aldri tenkt særlig over det. De eneste jeg riktignok kan erindre å ha spurt, er de aller beste venninnene mine, og da har man jo liksom "lov". Eller?
Vi blir nesten aldri spurt om vi prøver (siden alle rundt oss tydeligvis mener at to barn er nok.. :sur: ), men hvis vi blir spurt så gir vi inntrykk av å ikke prøve. :nikker:
Vi orker rett og slett ikke maset.. :niks:
Eh.. :rødme:
Jeg svarte på undersøkelsen FØR jeg leste at dette kun var en undersøkelse for de som er "hemmelig" prøver.
Jeg fant jo ikke noe godt alternativ, så jeg stemte annet.
Syns det er så rart at man har slike hemmelighetskremmerier om det å prøve å bli gravid.
Alle visste at vi prøvde sist, og alle vet at vi ikke bruker prevensjon nå, men lar det stå til. (Jeg ammer enda)
Sånn er jeg:lol:
Jeg stemmte: Prøver å svare diffust og snakke det bort.
Når noen spør om vi prøver, pleier jeg og si: skal vente med det til jeg er ferdig med utdannelsen min. Og det stemmer jo da, når :baby: blir født vil jeg være ferdig utdannet BUA.
Tidl. bruker
08-12-2004, 20:47
Syns det er så rart at man har slike hemmelighetskremmerier om det å prøve å bli gravid.
Alle visste at vi prøvde sist, og alle vet at vi ikke bruker prevensjon nå, men lar det stå til. (Jeg ammer enda)
Sånn er jeg:lol:
Det er flere grunner til at vi ønsker å holde det for oss selv
a) Vi synes i utgangspunktet at det er et privat tema
b) En slipper unna ganske mye mas om hvordan det går(det er ikke alle som har like forståelsesfulle omgivelser)
c) En slipper andres stadige vurderinger av mage for å se om jeg har blitt gravid(det får jeg jaggu meg allerede nå, selv om folk IKKE vet at vi prøver)
d) Velmenende(men dog irriterende) råd om både prøving og svangerskap kommer tidsnok. Prøver å unngå dem så lenge vi kan!
Sånn er jeg:lol:
månestråle
08-12-2004, 20:50
Åh...
Denne traff meg midt i fleisen gitt...
Jeg er en UTROLIG anonym prøver...
Jeg demper meg til og med ovenfor Sølvpilen, jeg sier sånn:
"skjer det så skjer det"
- og så - uten at han vet det så tisser jeg på tester hver dag :skratte:
...akkurat som at hvis jeg innrømmer at jeg er desperat så kommner det til å ta enda lenger tid...
:klask:
Jada. Jeg er IKKE særlig smart.
Tidl. bruker
08-12-2004, 21:02
Det er flere grunner til at vi ønsker å holde det for oss selv
a) Vi synes i utgangspunktet at det er et privat tema
b) En slipper unna ganske mye mas om hvordan det går(det er ikke alle som har like forståelsesfulle omgivelser)
c) En slipper andres stadige vurderinger av mage for å se om jeg har blitt gravid(det får jeg jaggu meg allerede nå, selv om folk IKKE vet at vi prøver)
d) Velmenende(men dog irriterende) råd om både prøving og svangerskap kommer tidsnok. Prøver å unngå dem så lenge vi kan!
Sånn er jeg:lol:Enig! Punkt d: Umiddlebar respons i det øyeblikket jeg betrodde meg til en veninne :sur: Men det var jo som du skriver velmenende da, så hva skal man si, annet enn "takk for tipset - det er prøvd for lenge siden ":nikker:
Vi har vært innbitte "vi prøver ikke"-mennesker i flere år. De vi har fortalt om SA'en har skjønt at vi er prøvere, men til de aller fleste sier vi at vi ikke ønsker oss barn.
vi sier at vi skal ikke ha nå, og at det nytter ikke å planlegge det (noe vi på sg vet alt om), men folk vet at jeg er veldig glad i barn. blir så lei av at folk maser, så jeg sier som regel noe tull oxo om det.
Jeg har ikke fått spørsmålet så mange ganger, men de gangene jeg har fått det, har jeg bare svart at den tid kommer nok en gang. Hverken mer eller mindre.
Prøvende
09-12-2004, 08:42
Hei og takk for mange svar, har ble det virkelig liv. Det var jo omtrent som jeg antok, at mange benekter det, og ikke vil at andre skal bry seg med prøvingen.
Når det gjelder disse vennene våre kan det virkelgi være både at de faktisk ikke ønsker barn enda, men også at de prøver og at det er etveldig sårt tema (de har vært sammen lenge)
Så jeg skal ihvertfall ikke mase på dem, det tar nok gutta i gjengen seg av- det har alltid vært "forutbastemt" at de skulle få barn først (fordi de har vært sammen lengst) så kanskej de synes det er ekstra sårt at vi kom dem i forkjøpet....
Ja,ja det er ikke så mye jeg kan gjøre med det uansett, bortsett fra å ikke ta opp temaet på eget initiativ.
Forøvrig var de nye julesmilyene veldig fine::blush: :trist: :stakar: :sur: :klem: :lol: :sinna:
Tidl. bruker
09-12-2004, 08:56
Vi har ikke fortalt til noen at vi prøver. Ikke ofte vi får spm om vi prøver heller, men vi har fått spm om vi skal prøve, altså om vi skal ha flere barn. Og da svarer jeg bare at vi får se. Hverken bekrefter eller avkrefter.
Jeg greier ikke å bare si "Å neida" og vite at jeg lyver.
Men vi vil uansett ikke fortelle noen at vi prøver, siden vi vet det kan ta laaaang tid før den sitter, og vi orker ikke alle spørsmål i det uendelige.
Både og..Noen vet at vi prøver , andre ikke.. De vi ikke vil skal vite det sier vi det ikke til... sier nei når de spør..
venterpånr2
09-12-2004, 09:22
Jeg har fortalt det til noen venniner som også prøver. Prøver og ikke mase på dem heller, men av og til så kommer temaet opp da.
De fleste maser på oss ja, de har egentlig gjort det en stund. Mor mi var kriminell på det helt til en dag. Da sluttet hun bare, kanhende jeg ble så irritert at hun skjønte at hun hadde "tråkket i salaten".
Før hadde jeg en tendens til å mase masse om det ovenfor familie og venner (på deres vegne), får dårlig samvittighet no da. Håper jeg ikke er sånn mot andre uten at jeg tenker over det! For jeg blir så irritert selv.:sinna:
Men jeg kommer ikke til å holde på det så lenge når jeg blir gravid da...kommer til å ringe til alle med en gang. :nikker:
Noen vet det men ikke alle.Vil ikke si det til så mange siden vi nå har prøvd lenge uten resultat. Vil helst slippe så mange spm.
Helenemor
09-12-2004, 14:02
Absloutt! Hvis noen spør så sier nei.. To holder i massevis :flau: Hakke tid, hakke råd, hakke mulighet.. alt av unnskyldninger som ramler ut av munnen min.
Det er helt en forsvarsmekanisme. Sier jeg at jeg prøver så får jeg så mye pepper. "du er ikke i jobb, du har faktsk to små barn, du må jo få noe ut av livet, hva med mannen din? Han orker det sikkert ikke! du må la han leve litt også vettu.. Sa han ikke går fra deg, tenk på kroppen din. *kremt* du blir ikke noe tynnere for vært barn vettu" etc...
ALt folk kan finne på å si, spesielt nærmeste familie :dåne:
Vi prøver ikke, og blir jeg gravid så var det "ikke" planlagt! Vær du sikker :nemlig:
Vi sier det ikke, vi har fortalt det til et venne par av oss og til lillesøstera mi bare.
Familie og venner vet at vi prøver. Det er ganske greit og ingen maser. De kjenner jo vår situasjon ganske godt.
Signerer denne! :nikker:
Vi prøver ikke, og blir jeg gravid så var det "ikke" planlagt! Vær du sikker :nemlig:
Jepp, sånn er det her også!
Jeg har tre veldig gode venninner som vet vi prøver, men alle andre kommer til å tro at en eventuell :baby: vil være et arbeidsuhell.. :fnise:
Lillevips
09-12-2004, 22:05
Bare to av mine nærmeste venninner vet at vi prøver -trenger noen å snakke om det med innimellom:sladre:
Men når familiene våre og andre spør når vi skal ha barn prøver vi å snakke det bort eller svarer at "skjebnen bestemmer"...
Det stemmer jo egentlig da:sparke:
Samme her! :nikker:
Tidl. bruker
09-12-2004, 22:16
Ettersom tiden går og temaet blir bare mer og mer sårbart, blir jeg, som den bitchen jeg er, bare mer og mer syrlig i kommentarene jeg gir når noen spør. For øyeblikket er det "ikke hold pusten!" som rår.
Har fortalt mange at vi prøver, også dem på jobb. Det angrer jeg litt på, men etter 2.ivf som også var mislykket, har jeg sagt at jeg helst ikke vil snakke om det (fordi det er så hardt å fortelle hele tiden hvordan det går). Det respektere selvfølgelig alle sammen, men de spør jo bare fordi de ønsker det beste for meg. Har ikke fått et eneste spm om forsøkene etter jeg sa det, så de respekter ihvertfall ønsket mitt!
snartmintur?
10-12-2004, 21:55
Vi har fram til nå bare :Plystre: det bort og skiftet samtale-emne...
Jeg fortalte min mor at min bestevenninne skal ha baby i april og hun svarte jo at hun håpet at vi snart begynte å planlegge vi også!
Jeg visste at dette ville bli bragt på bane når jeg fortalte om denne graviditeten så jeg hadde planlagt å svare som sant er, at vi har prøvd noen år og nå skal til utredning og bla bla..... men turte jeg fortelle det???? NEI!!
(Dere synes sikkert at det er rart å ikke "klare" fortelle slik til sin egen mor, men vi har aldri snakket om vanskelige ting i vår familie)
Så det ble med det vanlige, :Plystre:
SINT PÅ MEG SELV! :sinna: men neste gang.....
Tommeline81
11-12-2004, 16:16
Svarte annet jeg. De som vet at vi prøver snakker jeg åpent ut om det. Mens til foreldre, damene på jobben og andre som ikke vet at vi prøver så sier jeg at vi ønsker å vente til jeg er ferdig utdannet og fått meg fast jobb.
Tidl. bruker
11-12-2004, 17:01
Vi gir helt forskjellige inntrykk avhengig av hvem som spør.
Familie og noen nære venner vet at vi holder på med IVF.
Overfor noen snakker jeg det løst bort, men i tilfeller der jeg blir lettere irritert over unødig mas så gir jeg mer enn gjerne inntrykk av at det ligger laaaangt inn i fremtiden. Blir jeg i skikkelig humør har det til og med hendt at jeg gir inntrykk av at vi ikke vil ha barn. Bare for å sjokkere litt ;)
Metalmamma
11-12-2004, 18:27
Gir inntrykk av at vi ikke prøver...må få testet fosteret vis jeg skulle blitt gravid for å få bekreftet det er friskt først...og da er det ikke noe vits i at "alle" vet om det. Blir bare dumt vis det var sykt og ble tatt bort.
Ingen veit, og ingen får vita nokon ting før eg er 3-4 mnd på veg. Slik har det vore kvar gong, og slik blir det no også. Er ganske privat på dette området. Og dersom babylaginga skulle ta lang tid orker eg ikkje tanken på at folk skal mase, eller diskutere bak vår rygg om at "skjer det ikkje noko snart??". Eller tenk å få spørsmålet "jamen, kvifor får de det ikkje til då?" . Det er jo så utruleg mange ting folk kan få seg til å seie som ikkje er vondt meint, men som blir sårande i ein slik samanhang. Uff nei, eg vil ha dette for meg sjølv.
Er så redd for å bli dømt siden vi allerede har en baby på 6 1/2 måned. At folk vil be oss roe ned til baby er blitt større.
Men jeg vil fortelle folk og fe at det var vel planlagt når vi blir gravide:nikker:
"Gir inntrykk av at vi ikke prøver...må få testet fosteret vis jeg skulle blitt gravid for å få bekreftet det er friskt først...og da er det ikke noe vits i at "alle" vet om det. Blir bare dumt vis det var sykt og ble tatt bort."
Er det frekt å spørre hvorfor dere vil teste om det er friskt?
Har visst allerede gjort det:blush:
Metalmamma
12-12-2004, 13:09
Hedda76:
Sønnen vår på 3 1/2 år har en uhelbredelig/dødelig nevrologisk sykdom.
Det er like stor sjangse for at ved ny graviditet, at det fosteret også har samme sykdom.
Derfor får vi tilbud i uke 10 av et svangerskap å få testet fosteret. Svaret får vi da innen uke 12.
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2009, Jelsoft Enterprises Ltd.