Vis full versjon : Hvilket land ville dere adoptert fra?
Hvilket land ville dere adoptert fra, hvis dere evt. bestemte dere for å gjøre dette? Eller betyr det ingenting hvor barnet kommer fra? :)
:klemmer: fra Egils
Jeg ville nok prøvd adopsjon fra Sør korea....Hvorfor???? For jeg selv er adoptert derfra! Ellers så tror jeg det egentlig ikke spiller så stor rolle.
:klem:
Hei.
Vi har bestemt oss for Kina.
Hvorfor? Fordi det er som regel gruppe-reise for henting. En er ikke alene som par der nede. En har flere å dele opplevelser med. Og vi har vel lyst til å oppleve landet også.
Et ekstra pluss er at ventetiden der er av de korteste. Når en først har bestem seg for adopsjon så vil en at det skal gå fort.
Micro
Tidl. bruker
09-12-2004, 17:34
Jeg har en merkelig forkjærlighet for Sør-Amerika, og ville antakelig valgt et land der. Har ingen god forklaring på hvorfor.
Jeg har en merkelig forkjærlighet for Sør-Amerika, og ville antakelig valgt et land der. Har ingen god forklaring på hvorfor.
..jeg også!:)
Jeg har en merkelig forkjærlighet for Sør-Amerika, og ville antakelig valgt et land der. Har ingen god forklaring på hvorfor.
Signerer denne jeg oxo :nikker:
Vi har kikket og lest en del om adopsjon og jeg har drømt meg bort i de forskjellige landene som det går ann å adoptere fra.
På den ene siden er det fristende å velge et land man ikke trenger være så alt for lenge. Noen steder må du faktisk være opp til 2-3 mnd. Det synes jeg kan bli litt lenge.
Vi har vel egentlig kommet til den konklusjon at vi kommer til å la adopsjonsbyrået velge for oss.
Vi ønsker oss jo barn, og egentlig er det likegyldig hvor det kommer fra, bare det kommer. :nikker:
Kunne tenke meg å adoptere fra India. Har en kusine som har adoptert en jente derfra, det er vel egentlig grunnen til at jeg kunne tenke meg det.
Etter å ha lest om de forskjellige landene heller vi mot Asia. For tiden er Filippinene det mest aktuelle. En av grunnene er at det er stort behov for søkere til dette landet. Jeg synes også at det virker som et utrolig fasinerende land. Andre land som er aktuelle er India, Thailand og Kina, men vi vet ikke om vi vil bli akseptert i de to første.
Jeg kunne heller ikke tenke meg å adoptere fra et land hvor jeg må oppholde meg over lengre tid.
Må legge til at det egentlig ikke har så mye å si hvor barnet kommer fra, men når vi først kan velge, så er det greit å velge det landet som passer oss best.
Jeg ville valgt ett land med stort behov for søkere:nikker:
Spiller ingen rolle hvor ungen kommer fra vel :snill:
Jeg har en merkelig forkjærlighet for Sør-Amerika, og ville antakelig valgt et land der. Har ingen god forklaring på hvorfor.
Jepp, signerer denne jeg også...men jeg vet hvorfor.... :blunke:
Jepp, signerer denne jeg også...men jeg vet hvorfor.... :blunke:
Nå ble jeg nysjerrig........... :blunk:
Nå ble jeg nysjerrig........... :blunk:Jeg og, men Cholita... hmmm... kan det ha noen sør-amerikanske aner?
Er du adoptert Cholita?
Er en "Cholita" en boliviansk kvinne?
bamsemums1
10-12-2004, 00:35
ville valgt sør-amerika!av den enkle grunn at min elskede kommer derfra:nikker:
Jeg ville valgt Colombia - men vet neimmen ikke helt hvorfor. Kanskje en så enkel grunn som at jeg hørte et hørespill på barnetimen når jeg var lita om ei jente som ble adoptert derfra, og at det på en eller annen måte har festa seg hos meg. For jeg var veldig opptatt av det en stund etterpå.
Og så dukka jo Shakira opp for noen år siden da, og ble min store heltinne. Hun er forkjemper for de colombianske barna, og har en egen stiftelse for dem (Pies Descalsos, eller noe sånt, som betyr Nakne Føtter).
Leste forøvrig på et adopsjonsforum at de trenger søkere dit også... Så... :)
ville valgt sør-amerika!av den enkle grunn at min elskede kommer derfra:nikker:
Me too... :rødme: :hjerter: :hjerter: :hjerter:
Er en "Cholita" en boliviansk kvinne?
Og denne da, Cholita, skal du ikke svare på den da??:dulte:
Og denne da, Cholita, skal du ikke svare på den da??:dulte:
:rødme: Prøvde visst å lure meg litt unna der...joda du har helt rett. En liten indiansk bondekone... :blunke:
Vi har valgt Brasil, mest pga magefølelsen, men også fordi menneskene derfra er bare nydelige. :blunk: :blunk:
Brasilmamma
Sør-amerika eller Eritrea.
Selv om når man først starter adopsjonsprosessen er det nok underordnet hvilket land barnet barnet er født i. :nikker:
Colombia, kun magefølelse, også er de jo så nyyydelige.
Sør-amerika eller Eritrea.
Selv om når man først starter adopsjonsprosessen er det nok underordnet hvilket land barnet barnet er født i. :nikker:
:nikker:
Verpeklare Dolly
23-12-2004, 17:34
Jeg har Boliva og Brasil men jeg hadde nok ikke fått adoptert fra Brasil så da blir det Boliva. Hvorfor det vet jeg egentlig ikke.. Bare var inne å så på alle landene, så de trengte søkere og da følte jeg det var det rette landet! :enig:
Men må og si meg enig i at om jeg først skulle adopert så hadde jeg blitt like glad uansett hvor barnet kommer fra!
Jeg har en merkelig forkjærlighet for Sør-Amerika, og ville antakelig valgt et land der.
En av mine beste venninner er halvt sør-amerikansk. I tillegg har jeg hatt spansk på skolen og vi liker å feriere i land der det snakkes spansk. I tilfelle adopsjon ville jeg ønsket å la barnet få et forhold til kulturen i fødelandet sitt, det er enklere å følge opp dette hvis man selv snakker språket.
Jeg har mange kjente som er adoptert fra Sør-Korea, så det kunne vært aktuelt å adoptert derifra. Eller så ser jeg for meg Kina.
Jeg har alltid tenkt Kina, (jeg har alltid ønsket å adoptere selv om jeg kunne få barn selv) fordi jeg alltid har hørt historier om ettbarnspolitikken i Kina, der jenter blir satt ut for å dø bare fordi de er jenter!!
Ellers har jeg vært i Brasil og kunne også tenke meg å adoptert derfra. Kankje et litt eldre barn som ingen andre vil adoptere pga alder. Jeg vet ikke... Tror nok at om jeg skal adopere følger jeg de råd byrået gir meg, og tar det jeg får!!
Tidl. bruker
14-04-2005, 21:27
I utgangspunktet spiller det ingen rolle hvor barnet kommer fra. Men etter å ha lest en del om adopsjon har jeg funnet ut at mulighetene begrenser seg litt fordi vi ikke er gift. Så dersom det blir aktuelt må vi gifte oss og velge et land som aksepterer kort ekteskap.
Da er det Kina eller Colombia som ville ha vært mest aktuelt. Kina kanskje pga forutsigbar prosess.
Mannen til Ønskemamma
15-04-2005, 00:24
Godt spørsmål.
Ordet barnløs får meg til å tenke på ordet foreldreløs. Det er mange som er barnløse, men det finnes også mange foreldreløse barn. Jeg vet ikke hva som er verst. For meg vil det være det samme hvor barnet kommer fra, men vi har vurdert å flytte til "vigridland" Larvik/Stavern og da vil jeg umiddelbart tenke på barnet. Jeg ville blitt veldig lei meg hvis vi adopterte et barn som blir mobbet/utstøtt fordi vi som foreldre valgte å flytte til et lite sted hvor en gjeng hø.... hu.. holder sine ritualer i havgapet, og ikke fikser noen som ikke er som dem selv. Personlig kunne jeg tenke meg, hvis det er riktig måte å si det på? et barn eller fem fra Etiopia, Kenya, Colombia, Bolivia, Brasil etc. etc.
Vi prøver først å få det til på egenhånd, så får vi se hva som skjer i fremtiden. Kanskje det er et barn fra et fremmed land langt bort, som er bestemt for oss?
annalovinda
15-04-2005, 00:33
Colombia!
Jeg kjenner flere adpoterte derfra. Eg en av dem, en 17 år gammel jente, er noe av det skjønneste jeg vet!
Gubben vil ikke adoptere, så det blir nok ikke noe av...
Jeg ville nok hatt Kina høyt oppe på ønskelisten.
Har hørt av en del fagpersonell med kompetanse på området at mange av barna som adopteres fra Latin-Amerika har hatt en røffere start på livet, og kan ha mer dyptgående skader (sjelsmessig), enn for eksempel barn fra Kina- hvor det er vanlig med jenter som adopteres bort pga landets ett-barns-politikk.
Men, i og med at jeg snakker spansk flytende er det jo fristende å tenke seg å adoptere fra latin-Amerika likevel. Har bodd der en tid selv, og har lært mye av å bo der.
Minimaja
03-05-2005, 14:36
Hei,
Vi har snakket litt om å adoptere, uansett om vi får egne biologiske barn. Da ønsker vi å adoptere fra Sør- Amerika, og da helst Colombia eller Brasil.
:klemme:
Vi var i gang med adopsjonsprosessen før vi ble gravide, og vi søkte adopsjon fra Colombia. Vi vurderte veldig Guatemala, men det ble ikke det pga lang ventetid derfra (om jeg ikke husker feil). Chile tenkte vi også mye på, men da Adopsjonsforum anbefalte Colombia syntes vi at det hørtes ut som et bra valg. Jeg tenker faktisk fortsatt på mitt lille adoptivbarn som aldri kom til oss.
blomsterpiken
04-05-2005, 16:00
Vi har valgt å adoptere fra Colombia. Det tar litt lenger tid enn f.eks fra Kina, men magefølelsen vår sier at Colombia er riktig for oss. Så innen ca 2 år har vi en liten gullunge fra Colombia:-). Gleder oss masse!!:yiiha:
Minimaja
20-05-2005, 19:08
Vi har valgt å adoptere fra Colombia. Det tar litt lenger tid enn f.eks fra Kina, men magefølelsen vår sier at Colombia er riktig for oss. Så innen ca 2 år har vi en liten gullunge fra Colombia:-). Gleder oss masse!!:yiiha:
Hello!
Så utrolig koselig å høre! Spennende! :) Sør-Amerikanere er jo bare helt nydelige! :klemme: :klemme:
Vi planla å adoptere helt til jeg fant ut at jeg var for ung...:leiseg:
Egentlig spiller det ingen rolle for meg hvor vi eventuelt hadde fått barnet fra. Men jeg har en god magefølelse for Colombia... Pluss at det er bare 25 års aldersgrense for å søke om adopsjon her. :snill:
:klemme:
Vi har valgt å adoptere fra Colombia. Det tar litt lenger tid enn f.eks fra Kina, men magefølelsen vår sier at Colombia er riktig for oss. Så innen ca 2 år har vi en liten gullunge fra Colombia:-). Gleder oss masse!!:yiiha:
Å så spennende! Vi vil også gjerne adoptere fra Colombia, har sett bilder av barna derfra på adopsjonssiden og de er bare helskjønne!!
Har lyst å adpotere selv om vi skulle være så heldige å få barn på egenhånd også, det er så mange som trenger et nytt hjem...
Humlesnurr
10-06-2005, 14:23
Hei,
Vi har snakket litt om å adoptere, uansett om vi får egne biologiske barn. Da ønsker vi å adoptere fra Sør- Amerika, og da helst Colombia eller Brasil.
:klemme:
Signerer her...
Jeg og mannen har også snakket om at vi kanskje vil adoptere, uansett om vi kan eller ikke kan få egne barn. Kan vi få egne vil vi sikkert ha et biologisk først, og adoptere sist... Men det vil kun tiden vise!
Jeg har også en dragning mot Sør-Amerika, og kan vel ikke forklare det med annet enn at jeg har et nydelig lite fadderbarn i Honduras...og gjerne kunne tenke meg å adoptere noen som er i hennes situasjon, eller fra den kanten av verden! Utover det spiller det vel ingen rolle, men jeg kunne godt ha tatt til meg en liten en fra Afrika også, om det hadde vært mulig. Jeg har bodd i Afrika selv, og det er så mange som trenger hjelp der også, og på mange måter føler jeg nå en tilhørighet der! :snill:
tyttebæret
12-06-2005, 23:10
...og jeg har lyst til å adoptere fra Sør-Afrika.
Vi er i tenkeboksen nå og lurer på om vi skal velge adopsjon framfor ICSI...
Hadde det vært meg og min kjære som skulle adoptert hadde vi nok valgt Sør-America, men jeg har ikke noe særlig gode begrunnelser på det. Har aldri satt meg inn i det. Det spiller jo ingen rolle, men hvis behovet er større i enkelte land, tror jeg at jeg hadde prioritert de....:vetikke:
Stooooooooor :klemme:
PrøvePus
14-06-2005, 16:55
:klemme: Jeg ville adoptert fra Sør-Amerika!! Uten tvil!!!
Jeg tenker på Kina siden jeg var på ferie der for noen år siden. Dessuten har de jo stort behov for foreldre til de stakkart uøskede jentebarna. Ulempen er at man må ha fylt 30 år, og der har jeg et par år igjen.
Men uansett syns jeg adopsjon er et strålende alternativ dersom man ikke kan få barn selv.
hvis det ikke blir noe med oss selv... vill vi adoptere fra colombia..
Tanken melder seg med jevne mellomrom, og da er Colombia eneste alternativ, fordi mannen er adoptert derfra selv. Akkurat nå har vi også et par vi kjenner som venter på et barn derfra!
Vil bare kommentere ang. tøff bakgrunn, så tror jeg det kan skje uansett. Et barnehjem er vel ikke det stedet et barn får mest fysisk nærhet, selvom det får mat og klær enten det er i Asia eller Sør-Amerika. Og når det gjelder fysiske sykdommer så er f.eks. HIV og AIDS mest på fremmarsj i land som Kina og India.
Og for egen del skulle jeg gjerne tilbragt et par måneder i landet barnet mitt ville kommet fra, så jeg kan få et innblikk i kultur etc.
Jeg synes dette er et meget vanskelig valg, :undrer: selv om som noen her sier vil man jo være veldig glad i barnet uansett hvor det kommer fra.... :familie:
Det som betyr en del for oss er at det foreligger en forholdsvis bra helserapport på barnet, og at ventetiden ikke er så altfor lang. Jeg syns også det er greit at man slipper å oppholde seg i landet lenger enn nødvendig (hjemmekjær som jeg er..)
Har tenkt litt på Sør-Korea, India og Kina, men ingenting er bestemt enda.
Vi skal diskutere litt nå i ferien...
Gravidada
12-07-2005, 21:41
Jeg tror jeg ville valgt Kina, for å slippe et barn med stor sjanse for f.eks. FAS (alkoholskade), da jeg vet at skader av denne typen er overrepresentert fra en del andre vanlige adoptivland. Hvis jeg ikke kunne velge, hadde det vært ett fett hvor barnet kom fra, utfordringene får man ta når de måtte dukke opp.
Christine
13-07-2005, 09:06
Vi har også vurdert å adoptere et barn i tillegg til eventuelle egenproduserte. Har ikke en gang tenkt på hvor i verden barnet skulle komme fra.
Vet om noen som adopterte fra Russland for de ville ha et "hvitt" barn. Når barnet kom så var hun den søteste lille kjempemørke negressen. :-) Siden hentet de lillebroren i Afrika så de skulle ligne mest mulig.
Vi har valgt Russland fordi jeg kan språket og har studert der borte...
Vi har kommet så langt at Adopsjons søknad er sent....Vi bruker Verdens Barn her i oslo...vi skal adoptere i Fra Thailand.'
Hvorfor...Er ett flott land som vi garantert kommer til å dra til bake til mange ganger...og de at vi giftet oss der....i *smilets land*..
Vi har også sent søknad, og venter nå på at barnevernet i kommunen skal komme på hjemmebesøk!
Men, vi har ikke greid å bestemme oss for hvilket land! :vetikke:
Kanskje noen kan være med å gjøre valget lettere?
Det står altså mellom KINA eller SØR-KOREA.
Til Kina reiser man i grupper, og det virker veldig positivt å ha flere i samme situasjon tilstede.
Det er nesten bare jenter som blir adoptert fra Kina, alder rundt 1 år.
Biologiske foreldre blir anonyme, da barnet som oftest bare er blitt dumpet og forlatt på trappen foran f.eks politistasjon eller sykehus.
Sør-Korea reiser man på egenhånd, men får jo hjelp av folk der nede. Det er nesten bare gutter som blir adoptert fra Sør-Korea, alder under 1/2 år, altså babyer. Det er også meget gode helserapporter på barn fra Sør-Korea. Foreldrene er kjent, da de på eget intiativ velger å adoptere bort barnet.
Noen råd om hvordan vi bør tenke før vi bestemmer oss?
Takk for hjelpen!
Hei MadamX
Det er jo bare dere som kan bestemme hvilket land dere vil velge. Jeg og Micromannen valgte Kina pga gruppereisen. Vi tror det er godt å ha noen å dele opplevelser sammen med. Ikke det at vi tror at vi kommer til å henge sammen med de andre hele tiden, men i ettertid så er det godt å ha noen å dele opplevelsene med. De skjønner hva en prater om, og en trenger ikke å forklare så mye som en må til "utenforstående".
Lykke til i prosessen.
Micro
Jeg ville valgt Nord-Afrika. Rett og slett fordi faren min er derfra så da ville barnet og jeg hatt mye felles både på utseende og lynne. Jeg får hele tiden høre at jeg har mange trekk fra faren min og den rasen, så da ville et barn derfra passet meg veldig bra. Dessverre ligger det ikke i kulturen deres å adoptere bort barna samme hvor fattige de er. Det finnes barn der nede som også kunne trenge hjelp. Jeg kunne alltids tatt til meg et barn fra familien også. Da hadde mye vært enklere.
lykkelig
08-08-2005, 14:51
Førstevalget er Polen, men det er ganske vanskelig og lang ventetid.
Andrevalget er Kina.
Men egentlig er det ikke så farlig, kommer nok til å søke råd hos adopsjonsbyrået når den tid kommer.
Håper jo helst at vi får det til selv.
Vi har satt i gang adopsjonsprossen nå, og vi har ønsket oss Colombia.
tyttebæret
28-08-2005, 20:49
Jeg ser at ingen andre enn meg ønsker å adoptere fra Sør-Afrika?
Vi har nå bestemt oss for å adoptere. Jeg kommer til å ringe Porsgrunn en av dagene og si fra oss forsøket vi skulle ha begynt på i slutten av september...
...og ja, det blir et barn fra Sør-Afrika på oss - om ca 2 år!!!
Jeg har en merkelig forkjærlighet for Sør-Amerika, og ville antakelig valgt et land der. Har ingen god forklaring på hvorfor.
Signerer.. Men jeg vet hvorfor, har vært der 2 ganger og er forelska i folkeslaget.
*~Fivrelde~*
29-09-2005, 07:48
Hvis jeg skulle adoptere så tror jeg at India ville ha vært favoritten min, men det ville vært på pur magefølelse. Egentlig så tror jeg at det hadde vært litt det samme for meg, så lenge jeg fikk et barn:glis:
Columbia kanskje... Vi har et vennepar som har to derfra.. og de er bare så nydelige:):shock: Eller Kina.. antagelig fordi jeg kjenner ei som er adoptert derfra:)
Marielle
30-09-2005, 10:44
HEY.
Tenk om jeg kunne hatt det like lett som ALLE andre her.. min samboer og hans foreldere er rasister.. Det sliter litt på meg dette for jeg kunne godt tenkt meg til å adoptere fra asia eller colombia eller noe lignede.. men det er vist uaktuelt. Skal vi en dag adoptere som må det være fra ett land i europa hvor hudfargen er lik vår.. Det er så syn at voksne mennesker tenker slik i 2005.. min familie er helt motsatt. De bor for tiden i singapore (mamma, stefar og mine 2 brødre).. det er en helt annen holdning i min fam. synd det skal være slik..:sukk:
Jeg ønsker meg en baby/barn fra Afrika, De er jo så nydelige
Minimaja
01-10-2005, 14:38
Hei,
Selv ville jeg valgt Sør-Amerika. Dette fordi min beste venninne er adoptert fra den verdensdelen. Jeg er også av den oppfatning av at barn med nærliggende nordisk trekk ikke har så stor grad av komplekser for ulikhetene. Selvfølgelig skal det ikke ha noen betydning fra hvilket land man kommer. Men verden er som den er; urettferdig og hard mot de som ser og er litt annerledes!
:klemme:
Jeg kunne egentlig tenkt meg litt å adoptert fra Norge jeg da.... for det er så uendelig mange barn her hjemme som også trenger et omsorgsfullt hjem.... så på sitk tror jeg nok at i alle fall kunne tenkt meg å vært beredskapshjem!
Jeg kunne egentlig tenkt meg litt å adoptert fra Norge jeg da.... for det er så uendelig mange barn her hjemme som også trenger et omsorgsfullt hjem.... så på sitk tror jeg nok at i alle fall kunne tenkt meg å vært beredskapshjem!
Men tar lang tid å få barn fra Norge... Jeg vil ikke adoptere fra Norge har to venninder som er det. Der er flotte jenter begge to, men gikk i kjelleren da sine biologsike mødre ikke ville møte de da de var 18 og hadde rett på å få vite hvem sine biologiske foreldre var...
Tenkte bare jeg skulle si at selv om man adopterer fra et europeisk land el. fra f.eks Colombia kan man få et barn med afrikansk el. asiatisk utseende. Hvis dette er et problem for dere eller for noen i familien deres vil jeg råde dere til å jobbe med disse holdningene og snakke mye om dette før dere bestemmer dere for å adoptere. Hvis dere kommer så langt som til å søke om adopsjon så vil samtalene med barnevernet også dreie seg om holdninger til andre kulturer, hudfarger etc hos dere og resten av familien deres. En annen ting er at det i praksis ikke er så mange land de fleste faktisk kan adoptere fra, hvis dere tenker alvorlig på adopsjon så kan dere lese mer om dette på adopsjonsforeningene sine sider f.eks adopsjonsforum.no og verdensbarn.no.. Uansett er det lov å drømme og da er jo alle land aktuelle!
Lykke til alle sammen!
Tenkte bare jeg skulle si at selv om man adopterer fra et europeisk land el. fra f.eks Colombia kan man få et barn med afrikansk el. asiatisk utseende. Hvis dette er et problem for dere eller for noen i familien deres vil jeg råde dere til å jobbe med disse holdningene og snakke mye om dette før dere bestemmer dere for å adoptere. Hvis dere kommer så langt som til å søke om adopsjon så vil samtalene med barnevernet også dreie seg om holdninger til andre kulturer, hudfarger etc hos dere og resten av familien deres. En annen ting er at det i praksis ikke er så mange land de fleste faktisk kan adoptere fra, hvis dere tenker alvorlig på adopsjon så kan dere lese mer om dette på adopsjonsforeningene sine sider f.eks adopsjonsforum.no og verdensbarn.no.. Uansett er det lov å drømme og da er jo alle land aktuelle!
Lykke til alle sammen!
Signeres veldig enig!
Jeg ser at ingen andre enn meg ønsker å adoptere fra Sør-Afrika?
Vi har nå bestemt oss for å adoptere. Jeg kommer til å ringe Porsgrunn en av dagene og si fra oss forsøket vi skulle ha begynt på i slutten av september...
...og ja, det blir et barn fra Sør-Afrika på oss - om ca 2 år!!!
Kjære Tyttebæret.
Vil bare si gratulerer med valget. Min bror og svigerinne har adoptert fra Sør-Afrika og vi har fått ei nydelig niese. Og de var veldig fornøyd med de dagene de var der nede også. De vil igang igjen snart, men pga mye arbeid i barnevernet i kommunen så får de ikke satt igang før til neste år.
Micro
Om vi ikke skulle klare å bli gravide selv hadde India vært ønskevalget mitt. Har ikke snakket med mannen om dette enda så jeg vet ikke hvilket land han ville valgt, men han er altså positiv til å adoptere om det skulle bli slik at vi ikke kan få barn selv.
Kunne tenkt meg å adoptert fra Kina eller Korea... En jentebaby... :)
MonaLisa
02-10-2005, 19:33
Vi har kikket og lest en del om adopsjon og jeg har drømt meg bort i de forskjellige landene som det går ann å adoptere fra.
På den ene siden er det fristende å velge et land man ikke trenger være så alt for lenge. Noen steder må du faktisk være opp til 2-3 mnd. Det synes jeg kan bli litt lenge.
Vi har vel egentlig kommet til den konklusjon at vi kommer til å la adopsjonsbyrået velge for oss.
Vi ønsker oss jo barn, og egentlig er det likegyldig hvor det kommer fra, bare det kommer. :nikker:
enig med Grete i dette,og jeg må si at jeg skulle ønske jeg klarte å tenke det samme som deg,jeg vet jeg burde tenke som dere andre her å adoptere fra et sted hvor behovet er stort,men jeg har alltid hatt en drøm om å adoptere en liten gutt fra Sør Amerika,egoistisk jeg vet :flau:
enig med Grete i dette,og jeg må si at jeg skulle ønske jeg klarte å tenke det samme som deg,jeg vet jeg burde tenke som dere andre her å adoptere fra et sted hvor behovet er stort,men jeg har alltid hatt en drøm om å adoptere en liten gutt fra Sør Amerika,egoistisk jeg vet :flau:
Vet ikke om vi kommer til den bestemmelsen den dagen vi eventuelt skal adoptere. :rødme: Det er lett å si det nå, men hvis dagen kommer så blir ting litt andreledes. Kan godt hende at vi velger ett land når alt kommer til alt.
Som jeg sa, vet ikke hva jeg synes om å måtte være borte i nærmere to måneder, som du må noen steder.
Tiden får vise, jeg tør iallefall ikke uttale meg om hva jeg vil gjøre den dagen valget står foran meg.
Russland, Kina eller Romania(hvis det går an). Må tillegges at vi _ikke_ har satt oss særlig inn i ting og tang, og dette er bare basert på "magefølelse" her og nå.
NettaMamma
02-10-2005, 20:11
Det er egentlig likegyldig for oss hvor barnet hadde kommet fra...:rødme:
Idefix 72
19-10-2005, 21:18
Jeg ville valgt et land jeg kunne tenke meg å reise endel i senere sammen med barnet. Tror det er viktig for adopterte barn å holde kontakten med opprinnelseslandet. Derfor er det vel asiatiske land som vi har vurdert mest. Brasil kunne også vært et godt alternativ, men der tror jeg det er ganske lang vente tid. Vet at det kan være krevende å reise med barn, men vi kjenner flere som har gjort det og som syns det har vært veldig positivt for hele familien.
Vi har nettopp sendt inn søknad om prøverør, og legen vår anbefalte å sende inn søknad om adopsjon samtidig. Det tar jo som kjent lang tid å adoptere, så hvis vi mislykkes med prøverør har vi iallfall spart inn litt tid. Vi har så smått begynt å sjekke adopsjonsorganisasjonene. Er det noen som har gode tips ifht hvilket man skal velge?
: ) Idefix, som er kjempe glad i å reise og helst skulle hatt barn i går.
Adopsjonsbyråene anbefaler at man er ferdig med utredning før man starter med adopsjon.
En annen ting er at man opptar plass og tid for en annen, hvis man så lykkes med ivf vil man jo avbryte adopsjonen?
En tredje ting er at det koster ganske mye.
Når man registrere seg som adopsjons søker må man betale rundt 6000. Dette beløpet varierer litt fra adopsjons forening til forening.
Når man blir godkjent av bufetat må man betale neste sum, som er på rundt 30000. (også varierende). Denne godkjenningen skjer innen ett år etter at man søker om adopsjon.
Man får ikke refundert noe om man avbryter adopsjonen på eget initativ.
Skal du gå gjennom alle tre ivf forsøkene tar dette fort over ett år. Hvis du er heldig får du også egg på frys, dermed vil tiden fly fort.
På adopsjonsforenings sidene står det at om du er gravid så får du ikke fortsette prossessen, så de anbefaler å bruke prevansjon i søknadsperioden, fordi de har opplevd at folk har fått tildelt barn, men må bryte pga egen graviditet :)
Skulle vi en dag adoptere saa kommer vi til aa adoptere fra USA.
zmurfette
21-10-2005, 12:43
Tipper det blir ett land i Sør-Amerika om vi ikke kan få egne barn. Om vi må ha ett lengre opphold i landet så synes jeg bare det er fint - vil gjerne bli kjent med landet barnet mitt kommer fra.
Tidl. bruker
05-11-2005, 09:05
Skulle vi noengang komme til å adoptere, ville vi nok valgt Sør-Amerika. Brasil eller Colombia står øverst på lista. Var gjennom første del av papirmølla underveis i utredning tidligere, men valgte å gå for IVF den gang.
Jeg kunne egentlig tenkt meg litt å adoptert fra Norge jeg da.... for det er så uendelig mange barn her hjemme som også trenger et omsorgsfullt hjem.... så på sitk tror jeg nok at i alle fall kunne tenkt meg å vært beredskapshjem!
'Problemet' med det er bare at en av foreldrene da må være hjemme. Et barn skal kunne tas imot innen et par timer. Kunne selv tenkt meg å være beredskapshjem for spedbarn, men å slutte i jobben... :vetikke:
Spørs om vi velger fosterhjem når :stores: er litt eldre.
Det overrasker meg hvor lett det ser ut til at mange det mht hvor man skal adoptere fra... Jeg jobber innenfor barneverntjenesten og har sett med egne øyne hvor skadet barn kan bli - både av ulike forhold under graviditeten - og etter på.. Og jeg har sett at det faktisk for de fleste ikke er nok med masse kjærlighet og omsorg for å reparere skadene. Selvfølgelig er man aldri garantert uansett hvor nøye man setter seg inn i problematikken og velger land med omhu.. Men jeg tror det kan være en fordel likevel - både for en selv slik at man har størst sjanse for å klare omsorgsrollen selv uten å måtte slite seg helt ut - og ikke minst for at det skal være størst mulig sjanse for at barnet får et bra liv her.
Så jeg hadde nok valgt det landet som scorer høyest på;
- lav alder på bortadopterte barn (minske sjansen for skader) - Kina og Etiopa er blant disse landene
- minst mulighet for russkader hos barnet - (husk at disse skadene ikke lar seg reparere og ofte går på konsentrasjon, læreevner og andre viktige områder. Alkoholskader kan også være synlige, som feks. hodefasong, sammensittende øyne, ingen hake, svært liten penis for gutter ol. altså større risiko for mobbing og dårlig selvbilde. Sør- Amerikanske og Europeiske land har vel størst risiko i forhold til russkader.
- land som har bruk av fosterhjem som base for barna før bortadopsjon - eller at institusjonene i landet har høy standard (redusere sjansene for store relasjonsskader)
- en risiko som kan være for land hvor barna blir bortadoptert grunnet skam med fødsler utenfor ekteskap, eller jentefødsler - er at fødselen ofte blir fremprovosert så fort barnet er levedyktig, slik at det er minst sjanse for at graviditeten blir oppdaget.. Det er slik større sjanser for at barn fra disse landene har premature skader..
Og en slik sjekk av landene vil jo være en slags mental forberedelse også..
Emmas mamma
14-12-2005, 13:44
Kjære Lunis!
Selvfølgelig ønsker alle seg et friskt barn med de beste forutsetninger for en normal utvikling, men hvis alle risikofaktorene du nevner over skulle brukes for å eliminere de ulike landene man kan adoptere fra gjennom norske adopsjonsforeninger, ville man vel ikke sitte igjen med noen land (Kina og Etiopia inkludert). Ingen adopterer bort barna sine for moroskyld, og bakgrunnen for at foreldre velger en slik løsning er (med mindre barnet har kommet bort fra sine foreldre i folkemengde e.l.) alltid at de av en eller annen grunn ikke evner å ta vare på det selv. Og "lista" du nevner favner vel omtrent alle problemene som kan ligge bak en slik svikt.
Har ei lita kinajente i familien som er bare skjønn! Har egentlig bare tenkt på Kina, de som kommer derfra ikke er så preget av fattigdom, sosiale problemer etc. Men når det er sagt så har man aldri garanti for noe.
Vi har en liten jente i familien vår som er adoprtert fra Kina.
Og der er det forskjell på alderen til de som kommer, avhengig av om moren har gitt barnet opp til adopsjon eller bare forlatt henne.
Hun vi 'har' i familien ble bare forlatt utenfor et barnehjem og da kan de ikke adoptere henne ut av landet før det er gått 8 mnd (husker ikke helt om det var 8, 9 eller 10 mnd da)
Derfor var hun ganske stor.
En lærer jeg hadde på videregående, da hadde adopert en hel søskenflokk på 4 fra Sør-Amerika! Tenk det!
De gikk fra å være alene til å bli 6 i familen. :hjerter:
Jeg vet ikke hvor jeg ville valgt, men jeg tror kanskje Kina eller Russland.
Tidl. bruker
14-12-2005, 22:00
Hvis det blir til at vi ikke klarer å få til vårt kjærlighetsbarn på egenhånd
kommer vi nok til å gjøre som da vi fikk oss fadderbarn..
fra der hvor det trengs mest..vil elske det like høyt uansett hvor det ville kommet fra:snill: ..
Men vi gir oss et år å fosøke på naturmetoden først.
Vi tenker på å adoptere med tid og stunder også. Når vi en dag flytter til Algerie, vil vi adoptere der nede.
Hvis vi ikke greier dette på den "normale" måten.
Så har jeg ønsker om å adoptere fra Colombia eller Russland.
Men kommer jo til å elske barnet uansett!!
Vi var i gang med adopsjonsprosessen før vi ble gravide, og vi søkte adopsjon fra Colombia. Vi vurderte veldig Guatemala, men det ble ikke det pga lang ventetid derfra (om jeg ikke husker feil). Chile tenkte vi også mye på, men da Adopsjonsforum anbefalte Colombia syntes vi at det hørtes ut som et bra valg. Jeg tenker faktisk fortsatt på mitt lille adoptivbarn som aldri kom til oss.
Hei.
Kan jeg hoppe helt ut av greia her og spørre deg om hvor langt dere var kommet i "prøve og bli gravide" da dere søkte adopsjon?? Var dere under utredning da dere søkte adopsjon? Jeg bare spør da jeg er i denne situasjonen og er nysgjerrig:rødme:
:klemme: giz
Tanken melder seg med jevne mellomrom, og da er Colombia eneste alternativ, fordi mannen er adoptert derfra selv. Akkurat nå har vi også et par vi kjenner som venter på et barn derfra!
Vil bare kommentere ang. tøff bakgrunn, så tror jeg det kan skje uansett. Et barnehjem er vel ikke det stedet et barn får mest fysisk nærhet, selvom det får mat og klær enten det er i Asia eller Sør-Amerika. Og når det gjelder fysiske sykdommer så er f.eks. HIV og AIDS mest på fremmarsj i land som Kina og India.
Og for egen del skulle jeg gjerne tilbragt et par måneder i landet barnet mitt ville kommet fra, så jeg kan få et innblikk i kultur etc.
Hei. Jeg kaster meg på dette innlegget da jeg er VEDIG enig i det som skrives her:fnise: Vi velger oss også sør amerika når vi setter igang søke prosessen på adopsjon. Klart at det kanskje ikke er så viktig hvor ønske barnet komme ifra,da man er desperat på og få barn. Men vi syns det er viktig at når man skal snakke med barnet sitt om hvilket land hun eller han kommer ifra,så må man slippe f.eks og snakke nedlatende om kultur/relgion og politikk fra barnets hjemland. Barnet må jo få være stolt av landet han eller hun ble født i,og denne stoltheten er det vi som foreldre som må bygge opp:jupp:
Det er mye å tenke på før en adopsjon,men det er viktig og være ærlig med seg selv i hva man føler og tenker.
Godt Nyttår og lykke til med og skaffe deres lykkebarn:glis:
Varme klemmer fra Giz.
Torres76
08-01-2006, 15:48
Hvilket land ville dere adoptert fra, hvis dere evt. bestemte dere for å gjøre dette? Eller betyr det ingenting hvor barnet kommer fra? :)
:klemmer: fra Egils
Heisann. Vi har skrevet adopsjonsøknad nå å står mellom Sør - Korea og Brasil... Hvorfor?? Vet ikke helt? Det bare ble slik...
Vi heller nok mot Colombia!
Kina ville vært en soleklar vinner her i huset, men siden jeg er under 30, så er ikke det et alternativ for oss. :whatever:
Vi har valgt Etiopia.
Årsaken er at her er alderen på barna stort sett under 1 år, alt fra noen månder gamle til året.
Alderen på barnet er viktig for oss. Videre er det også relativt kort ventetid ( som om det liksom ikke blir lenge å vente, dah...). Barnet bor på et barnehjem i Addis i tiden før de adopteres, og blir sjekket av lege ukentlig. Dette er også betryggende, synes vi.
Minimaja
14-02-2006, 18:44
Vi heller nok mot Colombia!
Kina ville vært en soleklar vinner her i huset, men siden jeg er under 30, så er ikke det et alternativ for oss. :whatever:
Ønsker dere lykke til med en liten latinamerikaner i huset! :) :klemme:
Vi har også kommet fram til at vi ønsker å adoptere fra Colombia.
Vi har valgt Etiopia.
Årsaken er at her er alderen på barna stort sett under 1 år, alt fra noen månder gamle til året.
Alderen på barnet er viktig for oss. Videre er det også relativt kort ventetid ( som om det liksom ikke blir lenge å vente, dah...). Barnet bor på et barnehjem i Addis i tiden før de adopteres, og blir sjekket av lege ukentlig. Dette er også betryggende, synes vi.
Vi har også valgt Etiopia!:glis:
Begynner samtalene med Barnevernet om ca. to måneder. Hvor langt har dere kommet i prosessen da Cicero?
Må forresten bare anbefale adopsjonsforumet på FUB, det er veldig aktivt for tida...
Vi har også valgt Etiopia!:glis:
Begynner samtalene med Barnevernet om ca. to måneder. Hvor langt har dere kommet i prosessen da Cicero?
Må forresten bare anbefale adopsjonsforumet på FUB, det er veldig aktivt for tida...
Så spennende, Sara79!! Da blir vi noenlunde likt i prosessen fremover - (alt ettersom hvordan behandlingstiden er hos dere.)
Vi begynner samtalene forhåpentligvis en gang i mars er vi fortalt. Men papirene kan ikke sendes inn til BUFetat før etter at vi har vielsesattesten. Men vi er lovet å skulle være ferdige, sånn at denne kan oversendes dit umiddelbart etter dette. Det blir da i overgangen juli/august - og 3 mndrs behandlingstid der også - heldigvis ikke de lengste behandlingstidene her nede hos oss i Helse-sør.
Skal sjekke ut forumet i FUB, gitt. Takk for tipset. Vi får følge ekstra godt med hverandre, vi nå! Tenk om vi hadde havnet på hentereise sammen, dah??:lykkelig:
Aller helst Tanzania, for jeg kjenner språket og kulturen, og er der veldig ofte. Men det er veldig veldig vanskelig, så med mindre vi flytter dit (noe vi planlegger) og får adoptere mens vi er der blir det nok Etiopia. Geografisk blir det jo ikke så langt unna, og jeg har alltid hatt en veldig forkjærlighet for Afrika :)
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2009, Jelsoft Enterprises Ltd.