Vis full versjon : Redd of får ikke sove.
Ikke bli sinte på meg for at jeg skriver dette her, men jeg er veldig redd for at jeg er gravid. Jeg har en stor vond klump i magen, og sitter her og gråter. Jeg VET at vi hadde sex på EL, og EL var fredag for to uker siden. Temperaturen sank da jeg trodde jeg skulle få mensen, men har steget igjen nå. Nøyaktig som sist jeg var gravid. Jeg får alltid mensen nøyaktig 14 dager etter EL, og temperaturen synker da til 36,4 dagen før (nå er den 36.88).
Jeg var aktiv på sidene her for et par år siden, og har en nydelig datter på rundt året. Da jeg prøvde å bli gravid tenkte jeg aldri kommer til å skjønne folk som håper på at de ikke er gravid, hvertfall ikke når man er sammen med barnefaren. Etter at jeg fikk min datter er jeg bare enda mer sikker på at det å være gravid er det mest fantastiske jeg har vært med på, og jeg ønsker meg helt klart et barn til.
MEN samboeren min flyttet ut for et par uker siden. Vi skal prøve å bo en periode fra hverandre fordi forholdet er veldig dårlig. Jeg ønsker jo flere barn, og har derfor ikke tenkt så nøye på om det passer eller ikke. De siste dagene har jeg hatt det utrolig fint alene. Jeg føler jeg har blomstret opp og fått et veldig overskudd. Jeg ser nå hvor mye det har slitt på meg å bo sammen med ham, og jeg trives mye bedre uten ham. Han er en sånn "jobboman" som kommer hjem sent om kveldene (og holder meg våken så jeg er i kronisk søvnmangel). Så spiser han, roter til og så drar han ut igjen om morgenen. Praktisk talt ingen deltakelse i forhold til datteren vår og husarbeid. Jeg må ordne barnevakt utenfra hvis jeg skal på noe. Disse to ukene uten ham har jeg hatt det forbausende mye bedre.
Siden jeg har så lyst på en baby, har jeg ikke tenkt over hvilke praktiske konsekvenser det skulle få hvis jeg er gravid (som det nå er ganske sannsynlig at jeg er). Skal jeg "ofre" min kvalitet i hverdagen, for å holde sammen med barnefaren, eller skal jeg satse på å bli alene med to små barn? Hvordan skal jeg klare meg økonomske da med et veldig dyrt lån og lav inntekt.(dagpenger+kontantstøtte).
Noen av dere vet kanskje hvem jeg er. Jeg har et annet nick på NM som jeg har hatt hele veien fra SG. Men siden flere i familien vet om dette nicket mitt, og det er veldig viktig at ikke de får vite at vi har flyttet fra hverandre, kan jeg ikke skrive det her (og håper at dere skjønner det). Jeg kan si så mye at jeg hentet inspirasjon til nicket mitt fra en annen som har et spiselig nick, og som jeg har hatt besøk av i april da jeg arrangerte NM treff hjemme hos meg. Jeg har vært på mange NM treff. Da jeg opprettettet "Non-Stop" nicket, var det mest på humor, fordi jeg da hadde lyst til å bli gravid, og så er det min favorittsjokolade. De (få) som skjønner hvem jeg er, kan gjerne sende meg en PM.
Dette ble langt, beklager. Jeg hadde bare behov for å skrive litt.
Hilsen "Non-Stop".
Turbomamma
05-10-2003, 00:43
Hei!
Jeg aner ikke hvem du er, for jeg er relativt ny på SG...og har aldri vært på SM/NM... Men jeg ville bare si at jeg er her, i natten....det er sikkert ikke så mange som sitter her nå, vil jeg tro...(?) Vet du hva, prøv å slappe litt av... Aller først må du få klarhet i OM du er gravid eller ikke. Jeg vet at tankene kommer om en vil eller ikke, men ikke ta sorgene på forskudd før du i det hele tatt vet med sikkerhet..... :stakar:
Når du finner ut av det, så har du noen muligheter og valg å ta, enten du er gravid eller ikke. Uansett så er det ditt liv, og du skal ta vare på deg selv. Det som er best for barna er at du har det bra. Du skal ikke innlate deg på en ordning som gjør at du mistrives. Jeg skjønner at hjernen abeider på helspreng mellom alle mulige løsninger og fremtidutsikter, men saken er den at du ikke behøver være sammen med barnefaren bare fordi det evt er en ny baby på vei. Du skal absolutt ikke ofre noe som helst. Hvorfor skulle du "ofre" noe for å være sammen med pappan? For å gi ungene en oppvekst med to foreldre? Nei, det er feil problemstilling.... En oppvekst med to foreldre er ikke alltid det beste. Pengeproblemer er altfor tidlig å tenke på! ;) Det vil nok ordne seg uansett om du og pappan bor sammen eller ikke.
Det er sent, og hjernen min er ikke helt pålogget..... Tror derfor at jeg slutter der. Ta en test snart, så blir du i første omgang sikker :) Så kan du ta veien videre derfra! Ønsker deg lykke til! :mervink:
Turbomamma skrev ett bra svar tycker jag. Vill bara ge en :klem: .
Skriv gärna mer till oss så vi får höra hur det går med dig!
Jo, jeg er gravid. Tok en test like etter at jeg hadde skrevet den første meldingen. Enda jeg bare er en dag på overtid var strekene klare og tydelige (SG test).
Jeg har praktisk talt ikke sovet i natt. Jeg veksler mellom å være veldig fortvilet, og så er jeg litt glad også innimellom. Jeg trodde at jeg sannsynligvis aldri skulle få lov til å oppleve å bli gravid igjen. Jeg er 35 år, og blir ikke så lett gravid. Jeg tenkte at hvis jeg blir alene nå, ville det sannsynligvis ta en god stund før jeg kunne etable er et nytt forhold. Så bør det ta et år før man kjenner hverandre så godt at man kan planlegge barn. Og så tar det gjerne et år før man kanskje blir gravid. Før jeg hadde kommet så langt, hadde jeg vært minst 37 år. Ikke så lett å bli gravid da, og selv om jeg forsvarer dem som vil ha barn til de er over 40 er det ikke optimalt.
Jeg har vært alene med barnet jeg har nå stort sett hele tiden, og skal vel klare å være alene med et til. Selv om det selfølgelig blir mye tøffere. Jeg er ganske kaos nå og veksler mellom fortvilelse og glede. Det var IKKE det jeg hadde tenkt nå, men på en eller annen måte så kan det jo bli bra når ting får roet seg litt.
Hilsen Nonstop
Jag säger grattis även om du växlar mellan förtvivlan och glädje! Det är klart du klarar detta! När du fått sova lite bättre och pratat med goda vänner och familjemedlemmar du har tillit till, ser du bättre lösningar på det som verkar svårt nu! Du kommer oavsett inte vara ensam i världen.
Jeg fikk veldig lyst til å svare på dette, da jeg fort dro litt assosiasjoner til meg selv for en stund tilbake ....
Mannen min og jeg gikk fra hverandre, og var separert i 1,5 år ... Men det tok bare 2 uker, etter at vi flytta før forholdet tok en ny vending.. (Vi har flytta sammen igjen og har det veldig godt nå !!)
Jeg var også livredd for å være gravid like etterpå, men jeg var ikke det ....
Vi syntes også det var veldig deilig å bo alene til å begynne med, og jeg tok meg selv i å tenke at jeg ikke savnet ham .... Men det KOM, og etterhvert sleit jeg bare mer og mer .... Har flere venninner, som slet på samme viset, selv om de ikke hadde følelser for partneren sin....
Så poenget er, ting kan forandre seg, og et barn er jo uansett ingen krise ....
Nå MÅ jo barnefaren ta ansvar, for jeg regner med at han skal ha barnet på helgebesøk iallfall... Så kanskje han vil forandre på en del ting, slik at han da innser at han ikke kan fortsette på samme måten som før ...
Jeg vil ønske deg lykke til uansett hva som skjer !!! :klem:
Jannike_79
05-10-2003, 11:24
Syns de har kommet med utrolig mange gode svar her over meg som jeg slenger meg på.. Vil bare gi deg en god :stakar: og si at det ordner seg nok til slutt..
Klemmer
De andre har jo skrevet mye fornuftig her, men jeg vil bare komme med en kommentar....
Det er jo økonomien, barnefaren skal jo betale barnebidrag for barna uansett, så du vil jo få mere enn kontantstøtten og dagpenger, så økonomien ordner seg jo nok.
Ellers må dere jo ta dere tid til å finne ut hva dere vil, kanskje vil dere finne sammen igjen, hvem vet?
Uansett gratulerer med den lille spiren!
Synes Turbomamma's innlegg er flott, skriver under på det!
Vil også gratulere deg med spiren.
Stjernemix
05-10-2003, 12:48
Hei!
Jeg aner ikke hvem du er, for jeg er relativt ny på SG...og har aldri vært på SM/NM... Men jeg ville bare si at jeg er her, i natten....det er sikkert ikke så mange som sitter her nå, vil jeg tro...(?) Vet du hva, prøv å slappe litt av... Aller først må du få klarhet i OM du er gravid eller ikke. Jeg vet at tankene kommer om en vil eller ikke, men ikke ta sorgene på forskudd før du i det hele tatt vet med sikkerhet..... :stakar:
Når du finner ut av det, så har du noen muligheter og valg å ta, enten du er gravid eller ikke. Uansett så er det ditt liv, og du skal ta vare på deg selv. Det som er best for barna er at du har det bra. Du skal ikke innlate deg på en ordning som gjør at du mistrives. Jeg skjønner at hjernen abeider på helspreng mellom alle mulige løsninger og fremtidutsikter, men saken er den at du ikke behøver være sammen med barnefaren bare fordi det evt er en ny baby på vei. Du skal absolutt ikke ofre noe som helst. Hvorfor skulle du "ofre" noe for å være sammen med pappan? For å gi ungene en oppvekst med to foreldre? Nei, det er feil problemstilling.... En oppvekst med to foreldre er ikke alltid det beste. Pengeproblemer er altfor tidlig å tenke på! ;) Det vil nok ordne seg uansett om du og pappan bor sammen eller ikke.
Det er sent, og hjernen min er ikke helt pålogget..... Tror derfor at jeg slutter der. Ta en test snart, så blir du i første omgang sikker :) Så kan du ta veien videre derfra! Ønsker deg lykke til! :mervink:
Bra skrevet :klapp:
Så må jeg gratulerer deg med spiren :klapp:
Tullejenta
05-10-2003, 13:49
Jeg syns det de andre har skrevet er veldig bra. Men jeg vil også gratulere deg med babyen du har ønsket deg. Det kan sikkert komme til å være vanskelige og tunge dager, men de kommer vel om man er i forhold eller ikke også? Og er ikke forholdet bra, blir det vel bare enda flere av dem... Barn har det bedre med å bo hos skilte (eller tilsvarende) foreldre enn to foreldre som bare krangler og skaper dårlig stemning! Da syns jeg det er bedre hvis man heller prøver å komme ut av det med hverandre som "venner".
Jeg håper du klarer å slappe av og nyte graviditeten slik som forrige gang, og så lenge du er åpen for hjelp og finner mulighetene istedenfor begrensningene tror jeg dere vil takle det økonomiske helt fint også.
Lykke til!
Turbomamma
05-10-2003, 22:07
Så var du altså gravid! Gratulerer med livet i magen! :) Du skal se at dette barnet blir til pur glede uansett hva som skjer.
:klem:
Tuneland
05-10-2003, 22:45
Gir deg en liten klem jeg, og håper du etter hvert kjenner at det ordner seg.:klem:
Jeg tror jeg vet hvem du er;)
Desembergirl
06-10-2003, 10:40
Ville også bare ønske deg lykke til videre.
Jeg har lært at man klarer det man vil klare. så stå på så fikser du dette, uansett hva du ønsker å gjøre med situasjonen.
Når det gjelder ditt forhold til barnefaren så vil jeg bare si det at jeg tror mange barn har bedre av at mor og far er fra hverandre enn at de "kramper" for barnas del. De merker slik veldig godt. Dessuten så sier du jo at du trives bedre med deg selv og livet ellers. Det er jo kjempe positivt. :kidoki:
Hold oss oppdatert videre.
:lykketil:
Søte deg... Det er vondt når man blir utrygg og redd for fremtiden når man har en liten spire i magen. Da jeg var gravid med min lille tilbragte jeg tid på krisesenter og lå i skilsmisse fra en gal mann. Det føltes tøfft, men det var mest andres syn på at min graviditet var "ubeleilig", at det var feil far, at jeg burde være en lykkelig familie, som gjorde at jeg vaklet. -Skulle jeg ta abort? Men; spiren min ga meg kraft til å gjennomføre de viktige valgene, jeg tok for alvor ansvar for egen lykke og trosset alle råd om abort og annen skremselspropaganda.
Gikk fra godt betalt jobb i storbyen til hemmelig navn og status som "enslig forsørger med overgangsstønad" på et blunk. Det er skummelt når man står ved "kanten av stupet" - umulig å forestille seg hvordan det skal gå med oss, men så går det så fint likevel! I dag har jeg møtt mannen jeg elsker, vi har begge barn fra før og jobber med kjærlighetsbarnet. Også ser jeg på andre jenter som er jevngamle med oss - noen sliter mer enn andre, men jeg tenker hver eneste dag; så heldig jeg er som havnet her! Og det så mørkt ut, det skal jeg love deg.
Det var ytterst få situasjoner hvor det var ubehagelig å gå med verdens største mage å si "nei, mann og mann.. Jeg er alenegravid og snart alenemamma, jeg.." - Og i vår alder, kjære deg, så tror jeg lykken over at vi har/kan få spire i magen overskygger de mørkeste tanker, eller hur?
Vet du hva jeg gjorde når jeg hadde ekstra tunge stunder? Leste alt jeg kom over om andres tragedie... Alle de andre som har det så mye verre enn meg. Fant mødre jeg kunne gråte en skvett for og kjente fort takknemlighet for at mine problemer var bagateller som tross alt gikk over... Grusomt, men sant. Det lærte jeg på en svensk film som het "mitt liv som hund". Gutten der sa alltid: "Det gäller å jamföra"....
Lykke til, kjære deg!
Varm klem,
Det lærte jeg på en svensk film som het "mitt liv som hund". Gutten der sa alltid: "Det gäller å jamföra"....
:leiseg:
Takk for alle de fine svarene jeg har fått! Så flott at ingen sa at "du skal bare være glad for at du er gravid, og ikke syte og klage".
Det går mye bedre nå. Det er fantastisk å vite at jeg har en liten spire i magen. Jeg var priviligert som fikk oppleve det første gang. Jeg er enda mer priviligert som får lov til å oppleve det en gang til. Det er ingen selvfølge å kunne bli gravid. Og jeg vet hvordan det er å streve med det. Så da er det opp til meg å ta vare på den muligheten jeg har fått.
:happycry: Ja, det kommer til å bli tøffe tak. Men jeg er sterk, og er vant med å klare meg alene. Så om det blir med eller uten pappaen får tiden vise. Jeg har ikke tenkt å fortelle ham det før jeg ser hvordan det går med forholdet. Jeg vil ikke at dette skal være med å påvirke. Mulig det høres rart ut, men sånn er det. Det går på om han vil instille seg på å ta hensyn til meg og datteren vår og ta ansvar. Han må ville det av seg selv, og ikke fordi det kommer en ny baby.
Så langt har jeg ingen symptomer i det hele tatt (nøyaktig som sist gang). Puppene finnes ikke ømme, og jeg føler meg i helt normal form. Men jeg har kanskje en litt "gravid" følelse. Kjenner at noe er litt anderledes. Jeg smiler litt for meg selv når jeg kjenner sånne "mensenmurringer". "Ha..ha.. det blir forhåpentligvis veldig lenge til neste mens" tenker jeg da. Det vil helt sikkert komme bølgedaler, men i dag smiler jeg litt.
Nennemor
07-10-2003, 15:03
Nå ble jeg glad, da jeg så at du skrev at du smiler litt. :)
Gratulerer med graviditeten.
Tullejenta
07-10-2003, 23:52
Så flott at ingen sa at "du skal bare være glad for at du er gravid, og ikke syte og klage".Ingen av oss vet hva som kan komme til å skje og plutselig er ikke situasjonen den samme som for to uker siden da du prøve (? siden du driver å temper?) å bli gravid.
Det er vel alltid skummelt med barn og når hele livssituasjonen blir snudd opp ned er det lov å bli litt mer redd enn vanlig. Og her inne er det mange jenter som har tenkt gjennom dette med babyer mye mer enn mange "andre" så vi vet det er ikke "bare å få" eller ha... derfor tror jeg heller ingen har kommet med sånne sleivkommentarer.
Håper det går bra med dere alle tre!
Klem fra Maja
Hei..
Vil egentlig bare si gratulerer og ønske deg lykke til jeg :)
Det går nok helt fint skal du se...
Og det er masse hjelp å få (økonomisk) om du skulle bli alene med barna..(bidrag fra barnefaren, morstrygd, tilsynsordning, barnetrygd for ett barn ekstra osv.)
Ikke bekymre deg for det hvertfall :)
Klem fra meg
Hei!
Håper du fikk deg litt søvn etterhvert?
Jeg vil bare sende deg en stor :klem: og slutte meg til de mange gode
tankene andre jenter har kommet med her. Håper det går bra med deg!
Jeg vil også gratulere deg og gi deg en stoor :stakar:
Håper alt ordner seg for deg.
:lykketil: med svangerskapet.
:klem:
2barnsmor
08-10-2003, 10:38
Jeg vil bare si at jeg forstår veldig godt hvordan du har det nå, jeg hadde nettopp fått nr 2 når samboeren min gikk ifra meg. For min del trodde jeg at livet omtrent var over, jeg har to barn med to forskjelllige, og hadde gått igjennom mer det siste året enn jeg unner noen andre å oppleve. Som alenemamma er det veldig mange støtteordninger, også pengestøtte, og det siste året har jeg faktisk hatt det bedre enn når vi fremdeles bodde sammen. Nå har jeg truffet en ny mann som elsker både meg og ungene og vi håper på å få et tredje barn snart. Hvis du sender meg en PM kan jeg fortelle mer, både om hvordan det har gått økonomisk og hvordan min situasjon har vært. Jeg ønsker deg uansett lykke til!
Klem
ville bare si gratulerer med spiren.
du virker som en tøff dame, så dette klarer du fint!!!
klem fra mokki
Uregistrert
10-10-2003, 08:50
Hei!
Føler med deg. Har også opplevd å bo sammen med en Jobboman.... Hvis du ikke føler deg helt ferdig med han, håper jeg du klarer å få han til å forstå at det er så inmari viktig med "gi og ta" i et forhold. Det funker ikke i lengden uansett, med at bare en i forholdet gjør ting for fellesskapet. Min eks kom alltid med den "jeg tjener jo så bra og det kan du komme til å nyte godt av en dag". Det holder ikke.....for meg i alle fall....Følelsene forsvant og han skjønte ikke at vi måtte prøve å finne tilbake til de fine tingene vi hadde sammen før det var for sent....
MEN Lykke til!!!! Jeg er sikker på at du klarer deg fint uansett!!! Helt sikker!
Klem fra Frida
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2009, Jelsoft Enterprises Ltd.