Lei meg når svigerinne ble gravid

[diab]

I går fikk vi vite at svigerinna mi skal ha baby. Og jeg ble bare lei meg, det er jo vi som skulle ha baby nå. Har bare prøvd i 3 måneder ennå, men det er litt tungt, likevel. Hadde det vært klaff på første forsøk, hadde vi hatt termin samtidig.

Sist gang vi prøvde ble ei anna svigerinne gravid, og fikk babyen før vi endelig lyktes etter 11 måneder. Nå er jeg sikker på at det blir slik denne gangen også. Kanskje vi like godt skal starte på adopsjonsprosessen?!?

Glad det er mannens søster, slik at han kan ringe og gratulere. Har ikke lyst å snakke med nygravide nå.

Trodde ikke jeg skulle bli slik, men det er ei tøff tid... :(

[tvillingen]

Kanskje du blir gravid snart du også, så får det ganske jevnaldrede barn! Gled deg over hennes graviditet, du havner nok snart i lykkelige omstendigheter du også!!

Både min søster og svigerinne har temin nå i januar, jeg startet prøvingen før de begge, men jeg er åpen om det, det funker best for meg!
Alle følger med og lurer på videre gang, neste er prøverør!

Vent litt med adopsjonspapirene du, med mindre det er det du vil!! For det tar tid det!!

KLem, og lykke til!!

[Effie]

Skjønner at det er kjedelig å ha det sånn, men gled deg over det! Så vil svigerinnen din glede seg over deg når det er din tur:nikker:

3 måneders prøving er jo ikke så mye, så da må du bare regne med at andre kan bli gravide også.... Og om dere får det til snart, så får din babiss en fetter eller kusine på samme alder - det er jo kjempefint:)

Lykke til, håper den sitter snart:klemme:

[Thyresse]

Jeg vet at det er tungt å se at andre blir gravide, men jeg tror at man overlever best ved å prøve å glede seg over andre i det lange løp. OK, jeg depper selv innimellom. Akkurat nå er det så mange rundt meg som blir gravide og jeg depper og blir litt småsjalu, men opplever allikevel at jeg bare må møte realiteten. Jeg kan selv velge å støte fra meg venenr og familie som får barn eller inkludere de i livet mitt. Jeg har valgt det siste.
Heldigvis kan jeg snakke åpent om mine følelser med mine gravide venninner og de viser stor forståelse for min situasjon. Håper du kan få til det sammen forholdt til din svigerinne. Hun ble tross alt ikke gravid for å såre deg.

:kryss: for at du blir gravid snart og at ditt barn får en jevnaldrende søskenbarn.

[Bridget]

Sånne ting blir litt såre når man prøver selv! :kryss: for at du også lykkes snart! Stooor :klemme: !

[Nikkoline]

Kjære diab. Har opplevd akkurat det samme og reagerte på akkurat samme måte som deg!!!!!!!!!!!!! Men heldigvis går den følelsen over og nå gleder jeg meg over mine kjære tantebarn. Tror det kommer an på hvor i syklusen man er selv. Hvis man selv nettopp har fått :tante: så tror jeg man er litt mer sårbar. Det blir nok din tur snart også, det er ihvertfall det jeg må si til meg selv.

[Indra]

Kjære deg!
Jeg vet akkurat hvordan du har det. I hele jula gikk jeg og lurte på om min svigerinne var gravid, men har ikke hørt noe enda. Har egentlig tenkt tanken hver gang jeg har vært sammen med dem i det siste halvåret. Det ble stilt spørsmål til min bror om giftemål og da sa han bare at det var nok andre ting som var viktigere for henne- les: barn. Han er 6 år yngre enn meg, men hun er bare 2 år yngre, så det er jo ikke så rart at hun snart vil ha barn. Men det har jeg faktisk sagt siden lenge før vi selv begynte å prøve at jeg håper at vi rekker å få barn før dem... Vet ikke helt hvorfor, men slik er det bare. Nå har ikke jeg noe spesielt godt forhold til min svigerinne da vi er veeeeldig forskjellig. Hun er den skinnhellige typen, mens jeg er litt mer "utagerende". Det vil såre meg dypt hvis jeg får høre at de skal ha barn når vi har prøvd nå i snart to og et halvt år uten resultater. Men selvsagt- sliter også de med å få barn bør vi kanskje heller snakke om det. Det er jo absolutt ikke slik at jeg håper at de gjør det! Håper jo til slutt at mamma og pappa får mange barnebarn...

Regner med du greier å glede deg over det etterhvert. Du får jo tross alt ikke gjort noenting med det. Og plutselig er du der med stor mage også!

Vi får bare krysse fingrene og håpe at vi grier det til slutt!

Klem :klemme:

[Liffy]

Enig med de andre :nikker: Hatt det samme følelse jeg også.
Men som noen skriver - 3 mnd er INGENTING!!! Og adopsjon tror jeg IKKE du skal tenke på nå :fnis: Om ett års tid sitter du nok med en liten mage og ler av dette! :lykke:

:klemme:

Liffy

[Indra]

Må bare få fortelle at mine antakelser vedrørende min svigerinne også var riktig. Fikk akkurat høre det fra min bror direkte face to face og jeg var ikke den perfekte tante for å si det slik...... Huff jeg har så dårlig samvittighet. Visst sa jeg gratulerer og smilte litt, men ikke sånn jeg hadde ønsket at han hadde gjort hvis jeg hadde hatt noe slikt å fortelle....... Har lyst til å gå å si :sorry:
Lurer på hva han sier til henne om min reaksjon... nei, nei, nei!! jeg vil ikke være sånn! Men akkurat nå er jeg bare trist..... :leiseg: