Lillekos
29-10-2003, 22:44
Jeg jobber på en matbutikk hvor min egen far har vært sjef i nesten 4 år. Han har nettopp sluttet og en annen person har overtatt som fungerende sjef inntil det blir ansatt en ny. Nå er det sånn at jeg går på skole i tillegg til å arbeide. Har 8 timer i uka og tre eksamener nå i november/desember og en ny en til våren. Jeg har krav på fire uker ferie, men fikk bare hatt en uke da det var sykdom i sommer. Skal ha mine tre siste uker i julen da jeg skal resie til mine foreldre. Men sånn som det er nå så er jeg sykemeldt. Dette av flere grunner. jeg er plaget med leddene, og etter endt arbeidsdag er jeg helt gåen i kroppen. I tillegg så skal jeg spise middag osv og da går resten av dagen fort unna. Jeg har jobbet så og si 6 dager i uka siden mai måned. Og etter skolen begynte så har jeg brukt ettermiddager, kvelder og helger til å lese på eksamen da dette er vanskelige fag for meg. Føler at jeg sjelden fåtr tid til privatliv. De siste ukene har jeg vært så sliten at jeg har vært på gråten etter arbeidstid. Derfor har jeg fått sykemelding i først to uker og så to uker til. Har reist til mine foreldre som jeg er hos nå. Jeg får slappet av, sovet ordentlig om nettene og masse overskudd til å lese på eksamen. Når sykemeldingen er over er det bare to uker med intensiv lesing og jobbing før den siste eksamen er og så tar jeg ferie. Sykemeldinge var faktisk et forslag fra min egen pappa (som i alle år mener at sykemelding er noe tull). Men han har selv jobbet sammen med meg og sett hvor sliten jeg har vært.
Da jeg leverte sykemeldingen min fikk jeg sinte blikk fra min nåværende arbeidsgiver (fungerende sjef som nevnt). Men jeg sa det at jeg er helt utslitt og jeg har eksamen som kommer i tillegg til at jeg endelig har fått rekvisisjon av legen min til en fysioterapaut i Tromsø (etter 2 år). I går ringte hun min pappa for å snakke om arbeidslistene. hun har jo en helt ny betjening å ta ansvar for så jeg så på det som naturlig at hun ringte ang arbeidslistene og de ansatte. Men hun ringte fordi hun var sint. Hun har satt meg opp på helt umulige vakter. Jeg har ingenting i mot kveldsvakter (15.00-22.30), men syns det er helt for jævlig å ha stengeansvaret. Jeg er 19 år, og jeg HATER å ha ansvar for en diger butikk pluss andre ansatte helt alene. der sitter jeg med alt av koder og nøkler, og skal liksom være myndig og tøff dersom det skjer nasking eller andre ting. Problemet er jo at folk ikke tar meg på alvor dersom jeg stopper noen av de jeg har sett tatt noen ting. Og jeg har opplevd situasjoner hvor vi har måttet låse oss inne på do for å ringe til politiet. I tillegg er det et annet problem, når i helvete skal jeg få tid til privatliv? Her er et eksempel på en torsdag og fredag.
Torsdag
Lese på eksamen og spise frokost + handle mat og sånne småting
13:30 begynner jeg på skolen
15:30 er jeg ferdig på skolen
15:30 begynner jeg på jobb (rekker ikke spise, bare å gå bort til jobb og skifte så vidt det er)
22:30 er jeg ferdig på jobb og må hjem å gjøre lekser
Fredag
08:00 er jeg på skolen
09:55 er jeg ferdig
Bruker tiden frem til arbeidstid på lekser og å slappe av
15:00 begynner jeg på jobb
22:30 er jeg ferdig
Problemet er jo at jeg har problemer med et fag. Skal ha eksamen i tysk (som jeg aldri har hatt før) og det er ei som hjelper meg med dette faget. Hun selv er jo ikke ferdig på skolen før 15:30, og da begynner jeg på jobb...så jeg har jo ikke sjanse til å få hjelp av henne med lekser fra torsdag til fredag. I tillegg så har jeg bedt om fri de dagene jeg har eksamen pluss forberedelsesdag. Disse datoene skrev jeg ned og min far (sjef da jeg skrev det ned) skrev under og godkjente papirene så det ikke skulle bli noe tull. I tillegg så "låste" han mine arbeidsdager slik at jeg skulle slippe det problemet jeg har nå. I kontrakten min står det 35 timer i uka, og sånn som hun flytter undt på vakter nå så mister jeg timer.
Jeg beklager at jeg har snakket meg bort fra det jeg egentlig skulle skrive om, men jeg er så frustrert over alt det her...Men nå kommer det videre "problemet".
Som sagt er jeg sykemeldt (frem til 18 november mest sannsynlig). Men hva om jeg blir gravid snart. Håper jo det skjer fort (nettopp begynt å prøve igjen). Jeg er plaget av hyperemesis gravidarum. Har hatt det i to tidligere svangerskap (mistet/abort). Sist jeg hadde det var i vår. Da ble jeg dårlig allerede etter fire uker. Fant tidlig ut at jeg var gravid (testet positivt 3+4). Jeg ble så syk da at jeg måtte på sykehus. Eneste menneskene jeg hadde kontakt med var foreldrene mine og kjæresten. Klarte ikke holde på mat eller noen ting. Hva gjør jeg nå dersom vi skulle få det til å klaffe ganske raskt? For det første vil ikke jeg at noen skal vite det (bortsett fra dere da) og for det andre - kan jeg få en ny sykemlding så fort selv om det gjelder noe helt annet??? Tar jo sorgene litt på forskudd nå, men som dere skjønner har jeg et veldig press på meg og en "hensynsløs" sjef. Og jeg bor alene. Vi er ikke samboere enda da han er i militæret. Og jeg er helt avhengig av den lille lønnen jeg får (ca.14000 mnd). Det endrer seg jo om et halvt år, men frem til da må jeg bo alene å klare meg på det. Hvilke rettigheter har jeg egentlig? Jeg er fast ansatt så jeg får penger dersom jeg er sykemelding. Prøver bare å være litt føre var, da jeg vet av erfaring at jeg blir fryktelig syk under graviditeten. Noen som har noen gode råd å komme med. Eller noen som har opplevd lignende?
Tusen takk for at du gadd å slite deg gjennom dette laaaaaange og rotete innlegget!
Klem fra Lillekos!
Da jeg leverte sykemeldingen min fikk jeg sinte blikk fra min nåværende arbeidsgiver (fungerende sjef som nevnt). Men jeg sa det at jeg er helt utslitt og jeg har eksamen som kommer i tillegg til at jeg endelig har fått rekvisisjon av legen min til en fysioterapaut i Tromsø (etter 2 år). I går ringte hun min pappa for å snakke om arbeidslistene. hun har jo en helt ny betjening å ta ansvar for så jeg så på det som naturlig at hun ringte ang arbeidslistene og de ansatte. Men hun ringte fordi hun var sint. Hun har satt meg opp på helt umulige vakter. Jeg har ingenting i mot kveldsvakter (15.00-22.30), men syns det er helt for jævlig å ha stengeansvaret. Jeg er 19 år, og jeg HATER å ha ansvar for en diger butikk pluss andre ansatte helt alene. der sitter jeg med alt av koder og nøkler, og skal liksom være myndig og tøff dersom det skjer nasking eller andre ting. Problemet er jo at folk ikke tar meg på alvor dersom jeg stopper noen av de jeg har sett tatt noen ting. Og jeg har opplevd situasjoner hvor vi har måttet låse oss inne på do for å ringe til politiet. I tillegg er det et annet problem, når i helvete skal jeg få tid til privatliv? Her er et eksempel på en torsdag og fredag.
Torsdag
Lese på eksamen og spise frokost + handle mat og sånne småting
13:30 begynner jeg på skolen
15:30 er jeg ferdig på skolen
15:30 begynner jeg på jobb (rekker ikke spise, bare å gå bort til jobb og skifte så vidt det er)
22:30 er jeg ferdig på jobb og må hjem å gjøre lekser
Fredag
08:00 er jeg på skolen
09:55 er jeg ferdig
Bruker tiden frem til arbeidstid på lekser og å slappe av
15:00 begynner jeg på jobb
22:30 er jeg ferdig
Problemet er jo at jeg har problemer med et fag. Skal ha eksamen i tysk (som jeg aldri har hatt før) og det er ei som hjelper meg med dette faget. Hun selv er jo ikke ferdig på skolen før 15:30, og da begynner jeg på jobb...så jeg har jo ikke sjanse til å få hjelp av henne med lekser fra torsdag til fredag. I tillegg så har jeg bedt om fri de dagene jeg har eksamen pluss forberedelsesdag. Disse datoene skrev jeg ned og min far (sjef da jeg skrev det ned) skrev under og godkjente papirene så det ikke skulle bli noe tull. I tillegg så "låste" han mine arbeidsdager slik at jeg skulle slippe det problemet jeg har nå. I kontrakten min står det 35 timer i uka, og sånn som hun flytter undt på vakter nå så mister jeg timer.
Jeg beklager at jeg har snakket meg bort fra det jeg egentlig skulle skrive om, men jeg er så frustrert over alt det her...Men nå kommer det videre "problemet".
Som sagt er jeg sykemeldt (frem til 18 november mest sannsynlig). Men hva om jeg blir gravid snart. Håper jo det skjer fort (nettopp begynt å prøve igjen). Jeg er plaget av hyperemesis gravidarum. Har hatt det i to tidligere svangerskap (mistet/abort). Sist jeg hadde det var i vår. Da ble jeg dårlig allerede etter fire uker. Fant tidlig ut at jeg var gravid (testet positivt 3+4). Jeg ble så syk da at jeg måtte på sykehus. Eneste menneskene jeg hadde kontakt med var foreldrene mine og kjæresten. Klarte ikke holde på mat eller noen ting. Hva gjør jeg nå dersom vi skulle få det til å klaffe ganske raskt? For det første vil ikke jeg at noen skal vite det (bortsett fra dere da) og for det andre - kan jeg få en ny sykemlding så fort selv om det gjelder noe helt annet??? Tar jo sorgene litt på forskudd nå, men som dere skjønner har jeg et veldig press på meg og en "hensynsløs" sjef. Og jeg bor alene. Vi er ikke samboere enda da han er i militæret. Og jeg er helt avhengig av den lille lønnen jeg får (ca.14000 mnd). Det endrer seg jo om et halvt år, men frem til da må jeg bo alene å klare meg på det. Hvilke rettigheter har jeg egentlig? Jeg er fast ansatt så jeg får penger dersom jeg er sykemelding. Prøver bare å være litt føre var, da jeg vet av erfaring at jeg blir fryktelig syk under graviditeten. Noen som har noen gode råd å komme med. Eller noen som har opplevd lignende?
Tusen takk for at du gadd å slite deg gjennom dette laaaaaange og rotete innlegget!
Klem fra Lillekos!