MaLarkin er tilbake etter tragisk MA-mareritt

[Tidl. bruker]

Hei :)
Mange,vel ihvertfall noen av dere kjenner meg kanskje igjen.Testet positivt 6 oktober etter å ha prøvd på å bli gravide siden november 2002.
Hadde en liten blødning i uke 5 og hatt tendens til bittelitt blod i utflod innimellomJeg trodde det var pga soppinfeksjoner og UVI.PÅ onsdag kom en litt større blødning.Vi dro til legevakt hvor vi etter kontroll fikk beskjed at alt var i den skjønneste orden.Blødningen skyldtes at litt av livmorslimhinnen hadde kommet ut i åpningen eller noe lignende.Legen rullet nærmest med øynene da jeg spurte om å få en ultralyd.Han syntes jeg var hysterisk,og mente jeg måtte slå meg til ro med at alt var OK.Etter mas fra meg fikk jeg til nøds skrevet ut en rekvisisjon til ultralyd ved gynekologisk poliklinikk den påfølgende dag.Jeg ble bedt om å sove på saken,da jeg kanskje ville finne til fornuft og la være å gå til UL....
Jeg troppet opp til ultralyd dagen etter og håpet på en positiv bekreftelse på at alt var OK,men synet som møtte meg var mildt sagt svært deprimerende og sjokkerende.Fosteret,som nå skulle ha vært nesten 11 uker,hadde dødd når det var 7 1/2 uke.Altså hadde jeg hatt en missed abortion.Legen hadde dårlig tid og sa" det er dødt",så "nå blir det utskraping til ettermiddagen".Ikke noe mer enn det.(den mer utdypende infoen fikk jeg senere av en annen lege)Jeg lå der lamslått og sjokkert.Kunne ikke tro mine øyne eller mine ører.Jeg svelgte tårene.Det var travelt,slik at jeg måtte skyndte meg ut.Fikk låne telefonen for å ringe min mann(var livredd for å måtte foreta utskraping mm uten at han i det hele tatt visste noen om hva som foregikk)Han var også sjokkert.Så skulle jeg få litt informasjon.Jeg satte meg visst i "feil" stol,for etter at jeg hadde begynt å gråte fortvilt ble jeg midt i tårene bedt om å flytte meg til en annen stol.Noe så ufølsomt........Tenk å tenke på noe slikt når en tydelig ser at et annet menneske lider.For de var jeg vel et nummer i rekken,men de kunne vel tenke seg litt om og se litt av mennesket bak denne MAèn.

Jeg ble så sendt for å ta blodprøver,blant annet for ¨sjekke at det ikke hadde gått infeksjon i restene av fosteret som lå igjen.Heldigvis var det ikke tegn til infeksjon.

Jeg ble ikke tatt til utskraping før i 21-tiden om kvelden,slik at jeg måtte faste svært lenge.Har sjeldent vært så nedfor som da/nå.Jeg var redd for to ting:
1)At de skulle være hardhendte under utskrapningen og kanskje ødelegge noe,slik at jeg kanskje ikke kunne få flere barn
2)at jeg skulle ta utskrapning uten at jeg fikk bekreftet nok en gang at fosteret virkelig var dødt.
Fikk tatt en UL til og fikk da en mye mer behagelig lege som forklarte litt mer.Ble litt roligere da.
Men dette har satt en støkk i meg..Tenk å ikke merke noe særlig,og at det likevel hadde gått galt.Jeg som hadde symptomer til dags dato.Har spydd i ett i flere uker nå.
Er nå utmattet og nedfor ,men regner med snart å komme meg til hektene igje,Nå skal jeg prøve å stelle godt med meg selv,og så tenker vi å starte prøvingen igjen etter første menstrusjon er over.Ønsk meg/oss lykke til ,folkens! ;)

Er det andre som har opplevd MA/SA?Hvor mange har dere opplevd?Hvordan opplevde dere det?

Jeg føler sorg over barnet jeg har mistet,selv om det ikke var særlig gammelt da det døde....

Vel,det var det."Du skal få en dag i morgen,som rein og ubrukt står,med blanke ark og fargestefter tell..."

Klem fra en litt nedfor Ma Larkin

[Robyn]

Uff, for en tørn du har vært gjennom. :comfort:

Det er direkte tragisk hvordan du har blitt behandlet, helt umenneskelig.
Når de mister begrepet om at det faktisk er mennesker med følelser de jobber med så er det kanskje på tide å gjøre noe. :koke:

Har ikke vært gjennom det samme selv så jeg har ikke så mye fornuftig å komme med.

Håper det går seg til for dere og at oppholdet her inne blir veldig kort!

Varme tanker! :klemmer:

[Teeny]

Uff så fælt :trist2: Kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg hva du har måttet gjennomgå! :stakar:

Også den behandlinga du fikk av helsepersonellet! Fy skamme seg skulle de! :kone: De av alle folk bør ihvertfall vite hvor tragisk slike ting er for dem som opplever det, og dette er ingen måte å oppføre seg på overfor pasienter - eller andre mennesker for den saks skyld! Jeg blir så sinna og irritert når jeg leser slike ting :sinna: arghhhh!

Håper det går bedre med deg nå, MaLarkin. Håper virkelig at dere får en fulltreffer så snart du får tilbake menstruasjonen.

Mange klemmer fra Teeny

[Babe]

Uff, MaLarkin! Det var jo slettes ikke slik det skulle gå!!! :leiseg: :comfort:

[Dahlia]

Hei MaLarkin...

Jeg bor ikke her lenger.. men er stadig innom SG og titter på jentene som er her.. Har jo tilbrakt mange måneder her selv, før jeg flyttet over til SM :)

Jeg opplevde selv en MA i desember i fjor.. i uke 11 slik som deg. Fosteret hadde dødd i uke 6. Ingen forvarsel om at noe var galt, alle symptomer på plass.. kviser, kvalme osv... Det var fryktelig tungt en god stund etterpå.. jeg følte med så utrolig forrådt av min egen kropp, det var et sjokk å oppdage at det var gått galt for såpass mange uker siden.. Jeg som hadde lest utvikling uke for uke.. nå var spiren så og så stor.. Så var alt liksom en løgn? Jeg var blitt lurt! Nå skulle jo alt være trygt!

Vi alle vet jo at det mange ganger går galt i begynnelsen, men det at man går rundt og gleder seg over noe som ikke er.. var for meg en skikkelig knekk.. jeg sørget også over barnet som aldri var.. Jeg var heldigere enn deg, slapp utskrapning og ble behandlet på den måten man faktisk skal behandles på i en slik situasjon

Jeg slet med å få igjen el.. tok kontakt med homøpat som ryddet opp i klusset som var og har nå 20 dager igjen til termin som er nøyaktig samme dato som jeg mistet.. bare ett år senere..

Ønsker deg lykke til med ny prøving og sender med støv som bare er til deg

:rs: :bs: :rs: :bs: :rs: :bs:

Klemz fra Dahlia

[Blomma]

Føler med deg! Får håpe du blir gravid fort igjen! Jeg har aldri vært å heldig å bli gravid, så jeg har ikke noe erfaring, men jeg kan jo tenke meg hvordan det føles.....

[Tidl. bruker]

Huff, jeg vil gi deg en kjempeklem!


Jeg vet akkurat hva du har vært igjennom. Jeg har selv vært behandlet slik ved mine 2 MAer. Det går over, men jeg vil anbefale deg å snakke ut om det som har skjedd. For meg, der og da, var det ikke det å miste som var værst, men den tragiske behandlingen jeg fikk på sykehuset.

Her (http://www.snartmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=38593) kan dere lese om det som skjedde.

[Tidl. bruker]

Dette var fryktelig leit å lese MaLarkin! :comfort:
Behandlingen som du fikk vil jeg si var umenneskelig!
Helsepersonell jobber med mennesker hver dag, og bør hvite hvordan de skal behandle andre medmennesker!
Spesiellt de som er i en situasjon som du desverre nå må ha gått igjenom! :trist:

21 august hadde jeg selv en utskraping pga MA. Jeg var akkurat ferdig med min 12 uke, på UL viste det seg at jeg hadde to små som hadde sluttet å vokse i uke 8 og i uke 9!
Det har vært fryktelig tungt, det går ennå ikke en dag uten at jeg tenker på dette!
Behandlingen jeg fikk på sykehuset var helt det motsatte av hva du har fått! Helsepersonellet var helt suverene, de behandlet meg helt ypperlig, tok godt vare på meg og pratet masse med meg! Og det var veldig godt!
Tror nok det er best du får noen å prate med om dette du også. Kontakt en jordmor el.l.
Det vil bli lettere etter hvert. Og det er fint at dere vil prøve på igjen så fort som mulig. Vi har desverre måttet legge prøvingen på hyllen pga min jobbsituasjon, men håper å ta den opp igjen på våren!

Som sagt, prat om det, og det er lov til å sørge over det som en har mistet!

Ønsker deg masse lykke til videre! :klemme:
Ta vare på deg selv!

Det gjør meg vondt at du har måttet gå igjenom dette MaLarkin! :stakar:

[Tidl. bruker]

Tror nok det er best du får noen å prate med om dette du også. Kontakt en jordmor el.l.
Ja, det kan jeg virkelig anbefale. Vi var til jordmor etter at vi mistet. Hadde time allikevel - og ble anbefalt å møte da jeg skulle avlyste timen. Det var virkelig nyttig!

[Prøvekanin]

Visst husker jeg deg, enda jeg selv ikke var registrert her på den tiden, bare smugleste! Jeg kan ikke annet enn å kondolere, og uttrykke min dypeste medfølelse!!! Det er forferdelig når dette skjer, selv om det er aldri så "vanlig" (som legene kanskje synes?). Som de andre sier, er det sikkert lurt å snakke med noen, og ikke minst få ut litt aggresjon mot de som har behandlet deg så dårlig i en så bitter situasjon!
En stooor :klemmer: fra meg

[Pulsatilla]

Uff, så leit MaLarkin. :stakar:
Hadde håpet vi ikke så deg her inne igjen på en stund, vi nå... :(

[Elise]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver MaLarkin. Jeg hadde en MA for to år siden. Hadde tidligere fått beskjed av leger om at jeg neppe kunne bli gravid, så jeg var overlykkelig over i det hele tatt å få spire i magen. Tenkte faktisk ikke på at det kunne gå galt. Fant navn, kjøpte gravid-blader, leste masse på nettet.. koste meg veldig. Så skulle sambo og jeg til ultralyd - gjett om vi gledet oss - men legen ble helt rar da hun så på skjermen. Så sa hun at det trolig var dødt. Det var bare en liten prikk der inne.
Jeg fikk beskjed om å komme tilbake etter to uker, legen ville vente og se om det vokste i tilfelle jeg hadde tatt feil av tidspunktet jeg ble gravid på. Hun mente jeg kunne ha bomma med en mnd. I de to ukene var det fælt, jeg fælte vekselsvis at jeg gikk med et barnelik i magen, vekselsvis med å ha levende bby der. Skulle ha eksamen og greier i de to ukene.. Jeg taklet ikke situasjonen særlig godt, og gikk til psykolog et par ganger.
Så viste det seg jo at fosteret virkelig var dødt. Jeg fikk veldig god behandling på sykehuset. Etter utskrapingen var det hele mye lettere, og det tror jeg var mye pga fantastisk medmenneskelighet jeg ble møtt med på sykehuset. Jeg får tårer i øynene når jeg leser hvordan du ble behandlet!!! Det høres grusomt ut!

Heldigvis ble jeg gravid igjen 1/2 år etter utskrapingen. Jeg var ganske engstelig i svangerskapet, tok nok et par ekstra ul... Men nå har jeg verdens aller herligste tulle. Prøver nå å få en til, men vet at oddsene ikke er helt gode for å få det til.

Jeg ønsker deg alt mulig godt, MaLarkin, og håper du blir gravid raskt. Og at det går bra denne gang!!!!!!!!!
Jeg fikk god hjelp av to psykologtimer, og trengte det. Du spør hvordan vi andre taklet det. Jeg kan anbefale dette videre!

Phu - godt å få fortalt dette til noen! Unnskyld at det ble så langt.

Klem fra

[golli]

Kan bare gi deg en :nuss: og si at jeg føler med deg. Ønsker deg all lykke og :lykketil:
Har selv hatt MA,2000, små blødde i en uke, forstod ingenting. (selv ikke at jeg kunne være gravid hadde uken før hatt litt mens...!)
Kom til verdens beste lege som testet meg, sa at jeg var gravid,- og at dette kom til å gå bra... men det jeg/vi ikke visste var at skaden allerede var skjedd(MA). Så da jeg 3 uker etter fikk mens ble sjokket stort!- jeg skulle jobare glede meg og komme på UL for sikkerhets skyld 4.uken etter lege besøk.....
Da jeg to mnd senere ble gravid igjen- m Ma 2 uker senere ble jeg kjempe deprimert. Legen:tross alt har du blitt gravid!stå på! vær ekstra glad i hverandre og tenk: det kommer til å gå bra!!!!
Vi tok oss en pause fra prøvingen, mye oppfinnsomt for å ikke bli gravid, kjempe bra for vår psyke og godt for 6livet.... :nussere: Har reist, festet, fokus jobb og hatt det skikkelig fritt/ego -og sett på forholdet med sikrere øyne...
Men no prøver vi igjen(siden i sommer).
Har skrevet før om EL- tårene mine for et par uker siden.. stripen kom den 18(!) dagen... så no sitter jeg her og er 4 dager over tiden......
Men før har jeg vært et par dager sen....så jeg vet ikke. og jeg tok test i går som var negativ- M det er lov å håpe til event. den store røde jævelen kommer :furie: Klem t alle :lykketil:

[Nuta]

Dette var trist lesning MaLarking:( så trist at du mistet:klem:

Jeg skjønner ikke at det GÅR an å oppføre seg sånn mot mennesker som har det vondt!!
Jeg blir bare så:sint: av denne samlebåndskulturen,,,det er da forferdeelig å miste fro den som gjør det...uansett hvor mange andre som har gjort det:(

Ta godt vare på deg selv:klem:

[Tidl. bruker]

Hei :)
Takk for varmende og trøstende ord.
Ja,det er nok vanligere enn man liker å tro det at man opplever SA og MA....Dessverre.....
Jeg ser at hos flere har de til tross for lite håp på UL,utsatt utskrapning og tatt flere blodprøver for å virkelig få påvist at fosteret er dødt.Det gjorde de ikke hos meg.(Tre leger sjekket det og de sa alle det vardødt)Fosteret ble målt til 7 //2 uke.Kunne jeg i teorien bare ha kommet mindre?Vel,de så jo ikke hjerte og i fostersekken var det bare rester etter embryet,så jeg får bare stole på at deres ord/funn er riktige.

En annen ting,har noen av dere hørt at utskrapning kan være farlig?Kan man bli steril eller på annen måte få noe ødelagt på det?

Jeg tror også jeg skal prøve å få snakket med noen om det jeg har opplevd,noen profesjonelle.Godt å få satt ord på følelsene,og bearbeide.

Følelsene mine går opp og ned.Plutselig føler jeg meg sånn noenlunde,andre ganger begynner jeg å storhulke.Får bare ta en dag om gangen...

Klem fra Ma Larkin, som enda sørger....

[Marry]

:comfort: Trist å lese.

[Elisabet]

Det var trist å høre at du måtte oppleve en MA, og i tillegg syntes jeg det var en veldig ufølsom behandlig du hadde fått. Selv om SA/MA er ganske vanlig så burde legene tenke seg litt mere om før de snakker. Tenk at du måtte omtrent innsistere på å få UL, det burde vært en selvfølge når du har hatt blødninger.

Har selv opplevd MA som ble oppdaget ved en tilfeldighet i uke 10. Da hadde fosteret vært dødt i litt over 2 uker. Hadde ikke jeg begynt på svangerskapskontroller til spesialist som hadde UL på kontoret så kunnet det gått flere uker før de hadde oppdaget det. Hadde da ingen blødninger, så jeg ble sendt til utskrapning først dagen etterpå. Heldigvis slapp jeg å oppleve helt ufølsomme leger. Og syntes også selv det var kjempeviktig å få bekreftende UL fra en annen lege som bekreftelse at det virkelig var sant. Etter å ha prøvd å bli gravid i 3 år så kan jeg ikke si annet enn at det var noe av det verste jeg har opplevd noen gang.

Livet går faktisk videre etter en MA selv om det er veldig tungt. Om en mister tidlig eller sent i svangerskapet kan være akkurat like tungt. En håper jo selvfølgelig på å bli gravid igjen så fort som mulig, men ofte må en ta litt tid til hjelp. Selv var jeg heldig å bli gravid igjen etter noen måneder og fikk også termindato samme dagen som jeg fikk beskjeden om at jeg hadde mistet året før. Når jeg da ble gravid igjen følte jeg at jeg omtrent sprang ned dørene på kontoret hos legen med UL, men bare jeg da kom over de første 12 ukene roet jeg meg heldigvis litt ned og kunne nyte svangerskapet.

Lykke til med prøvingen igjen MaLarkin, og håper virkelig at det ikke er lenge til vi kan se deg inne på SM.

Klem fra Elisabet (på besøk fra NM og SM)

[Nemi*]

:trist2: blir helt oppgitt jeg

[Jannike_79]

Syns det var veldig trist å høre hva du har vært igjennom!! Ville derfor gi den en :comfort: !! HÅper dagene blir lettere etterhvert og at de ikke tar lang tid før du få + igjen..

Mange klemmer :klemmer:

[Epp]

:trist2:


Føler med deg. Synes du er flink til å stille 1000 spørsmål og jobbe deg gjennom det! Håper virkelig at du slipper å vente lenge før dere kan glede dere over ny spire!

:klemmer:

Klem

[xantippe]

Stakkars deg, kjenner meg dessverre godt igjen. Har opplevd å miste 4 ganger på mindre enn 1 år, og det har bare blitt verre og verre for hver gang å takle det. Den siste var en MA oppdaget i uke 11 og som deg ble jeg møtt av en temmelig ufølsom lege på sykehuset, og jeg måtte faste hele ettermiddagen + kvelden + natten før det endelig ble min tur. Helt jævlig spør du meg. Heldigvis hadde jeg min kjære hos meg hele tiden. Og sykepleierene var helt supre.

Nå hører det heldigvis til sjeldenhetene at man opplever så mange aborter, så du må ikke la det skremme. Vår "oppskrift" er rett og slett å ta godt vare på hverandre og gjøre masse positive og kjekke ting. Vi er for eks. begge svært glad i å reise og det er vår store trøst når verden butter i mot. Så vi har fått reist ganske mye det siste året... Jeg har også tvunget meg tilbake på jobb og inn i et normalt liv igjen så fort som mulig. Etter den siste aborten tok vi også pause fra prøvingen. Det var helt pyton på en måte, men samtidig helt nødvendig. Man skal kunne tåle en ny smell, og jeg hadde da hatt to aborter på rappen

Har veldig vondt av dere akkurat nå, så ta godt vare på hverandre og se fremover og fokuser på positive ting.

Lykke til