Gå tilbake   SnartGravid Møteplassen > Diskusjoner > Vi som har mistet > Vi som har mistet i 2 og 3. trimester
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 08-11-2017, 14:40   #1
Linnepinn
Juniormedlem
 
Medlem siden: Nov 2017
Meldinger: 2
Linnepinn er en ukjent størrelse akkurat nå.
Mistet 13+3

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg så jeg googlet litt og fant dette forumet. Førstegangsgravid og var 13+3 på vei da jeg mistet på mandag (2 dager siden). Hadde litt brun tykk utflod uken før, og litt friskt blod på lørdagen (ringte legevakt, og fikk beskjed om at dette var normalt). Mandag våknet jeg rundt 06:00 med utrolig sterke mensenaktige smerter. Skjønte at det var noe som ikke stemte, men tenkte at det bare var jeg som hadde lav smerteterskel da jeg har lest mye om at disse mensensmertene er ganske vanlige ifht at livmoren utvider seg. Jeg lå i senga og snakket med samboeren min før jeg kjente at det ble vått i senga. Der var det blank væske og litt blod. Jeg reiste meg opp for å løpe på do og tørke men kom ikke lenger enn til gangen utenfor doen før jeg begynte å blø noe voldsomt. Blødde kraftig i rundt 2 timer før jeg mistet ansiktsfarge og samboeren min bestemte seg for å ringe ambulanse. Ble kjørt rett til sykehus og fikk konstatert SA. Ble satt vaginale tabletter for å renske ut resten, men det var desverre ikke effektivt nok, så ble kirurgisk utskrapning senere på kvelden. Merket at jeg ikke helt klarte å ta det innover meg dagen det skjedde. Derimot kom alt det psykiske dagen etter. Samboeren min er veldig på at vi skal prøve igjen så fort jeg er klar for det psykisk, men jeg sitter her og klarer ikke å fatte og begripe hvordan jeg skal tørre å prøve en gang til. Utrolig traumatisk hele opplevelsen, og jeg kjenner stor empati for de som har gjennomgått dette opptil flere ganger. Hvordan kommer man seg videre, hvordan klarer man å gå forbi det som skulle bli barnerom uten å gråte?
Linnepinn er logget av   Svar med sitat
Gammel 08-11-2017, 21:06   #2
Tommelise
Supermedlem
 
Tommelise sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2014
Meldinger: 701
Tommelise er en ukjent størrelse akkurat nå.
Sv: Mistet 13+3

Sitat:
Opprinnelig postet av Linnepinn Vis post
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg så jeg googlet litt og fant dette forumet. Førstegangsgravid og var 13+3 på vei da jeg mistet på mandag (2 dager siden). Hadde litt brun tykk utflod uken før, og litt friskt blod på lørdagen (ringte legevakt, og fikk beskjed om at dette var normalt). Mandag våknet jeg rundt 06:00 med utrolig sterke mensenaktige smerter. Skjønte at det var noe som ikke stemte, men tenkte at det bare var jeg som hadde lav smerteterskel da jeg har lest mye om at disse mensensmertene er ganske vanlige ifht at livmoren utvider seg. Jeg lå i senga og snakket med samboeren min før jeg kjente at det ble vått i senga. Der var det blank væske og litt blod. Jeg reiste meg opp for å løpe på do og tørke men kom ikke lenger enn til gangen utenfor doen før jeg begynte å blø noe voldsomt. Blødde kraftig i rundt 2 timer før jeg mistet ansiktsfarge og samboeren min bestemte seg for å ringe ambulanse. Ble kjørt rett til sykehus og fikk konstatert SA. Ble satt vaginale tabletter for å renske ut resten, men det var desverre ikke effektivt nok, så ble kirurgisk utskrapning senere på kvelden. Merket at jeg ikke helt klarte å ta det innover meg dagen det skjedde. Derimot kom alt det psykiske dagen etter. Samboeren min er veldig på at vi skal prøve igjen så fort jeg er klar for det psykisk, men jeg sitter her og klarer ikke å fatte og begripe hvordan jeg skal tørre å prøve en gang til. Utrolig traumatisk hele opplevelsen, og jeg kjenner stor empati for de som har gjennomgått dette opptil flere ganger. Hvordan kommer man seg videre, hvordan klarer man å gå forbi det som skulle bli barnerom uten å gråte?
Det er godt å sørge og fryktelig vondt, men det blir bedre.
Selv ville jeg prøve så raskt igjen som mulig ( assistert befruktning og pålagt pause etter abort). Mannen min lot akkurat det være opp til meg, heldigvis.

Selv om vi har hatt en lang veg til barn, vil jeg si at jeg var heldig som ble gravid igjen på første forsøk etter aborten 3 mnd etterpå. Det ble en nydelig gutt.
Det samme skjedde ved søskenforsøk. Aborterte 12+3, men så ble jeg gravid igjen ca 3-4 mnd senere på første forsøk og er nå i uke 28-29.

Personlig syns jeg at en ny graviditet har tatt bort sorgen over de jeg mistet. Riktignok etter de første 12-13 ukene. Første trimester ER tøft, særlig når man har mistet, men så blir alt så mye bedre og man begynner å glede seg.

Det er ikke veldig vanlig å miste etter uke 12 og det ER en trøst. Man kan tillate seg å tørre å tro på at det skal gå bra. Klart at dette er annerledes for de som har mistet senere eller ved/etter fødsel.

Vi visste at vi ville ha barn og at vi måtte kjempe for det. Ivf er i seg selv en prøvelse. Derfor følte jeg at jeg ikke hadde noe valg enn å fortsette å prøve hvis vi skulle komme i mål. I tillegg gikk årene og fertiliteten min var på hell, så vi har ikke hatt noen tid å miste.
Likevel er jeg glad for de pålagte pausene vi måtte ha for å " re-sette" kroppen. Det var 3 mnd hvor jeg kunne sørge og hente meg inn igjen til ny dyst.

Nå når vi snart kommer i mål med familien vår, så ser vi fremover. Det tunge har ført oss nærmere hverandre samtidig som vi er litt slitne av det hele. Det er ikke ensidig negativt likevel.

Jeg er så glad for at vi ikke ga opp. Vi har en nydelig gutt som minner oss på hvor lykkelige vi faktisk er, hver eneste dag! Og snart kommer ei lita pie.

Bruk litt tid på å sørge, er mitt råd. Og så prøv igjen.
Jeg syns det er supert at du har en mann som er klar til å prøve igjen. Da er han helt sikkert med på at du kan få komme deg litt igjen først.
Husk at mennene våre ikke kan forstå alt som skjer med oss når vi mister. Ikke tenk at han skal være tankeleser. Det sa min mann til meg og derfor åpnet jeg meg mer for han og det var veldig bra for oss begge.

Sender en stor trøste- og styrkeklem.

Husk at det blir bedre og at du kommer til å klare å prøve igjen.
Drømmen din er ikke knust, den er bare satt på vent.
__________________
1. ICSI fersk sept-14
2. ICSI frys des-14
3. ICSI frys jan-15 BO sett 8+6
(kjemisk graviditet-hjemmeprøving mai-15)
2. Forsøk y
4.ICSI fersk juni-15
mars 2016
Søskenforsøk:
1 FER nov MA 12+3
1. Søskenforsøk, fersk
Tommelise er logget av   Svar med sitat
Gammel I går, 13:30   #3
Tallahassee
Veteranmedlem
 
Tallahassee sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2008
Meldinger: 4,939
Tallahassee er som en uslipt juvél.Tallahassee er som en uslipt juvél.Tallahassee er som en uslipt juvél.Tallahassee er som en uslipt juvél.Tallahassee er som en uslipt juvél.Tallahassee er som en uslipt juvél.Tallahassee er som en uslipt juvél.
Sv: Mistet 13+3

Veldig trist å høre at du har opplevd dette
Jeg aborterte selv i uke 14+2, og det eneste som hjalp for meg var å starte prøvingen igjen med èn gang. Det var selvsagt tøft, men venting ville gjort det verre for meg. Måtte bare ta uke for uke, fordype meg i eggløsningstester og drømme videre om babyen jeg en dag ville få. Aldri gi opp håpet. Jeg ble gravid igjen ca. et halvt år senere. Og jeg skal ikke lyve, de første 14 ukene var pinefulle. Levde med en type angst Men den slapp sakte men sikkert taket. Aborten er nå 4 år siden og er heldigvis bare et vondt minne, som jeg sjeldent tenker på.
__________________
PP1: negativt................. PP4-9: negativt
PP2: SA 5+6...................PP10: SA 4+6
PP3: senabort 14+2.........PP11: TB 3.sept
Chart
Tallahassee er logget av   Svar med sitat
Svar

Stikkord
spontanabort


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 11:43.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold © 1999-2013 SnartGravid.com