Gå tilbake   SnartGravid Møteplassen > Diskusjoner > Vi som har mistet
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 09-05-2015, 21:53   #1
Ak90
Juniormedlem
 
Medlem siden: May 2015
Meldinger: 3
Ak90 er en ukjent størrelse akkurat nå.
Ex.u

Hei! Er ny her, men følte for å komme hit å få litt råd.
For ca 1 uke siden hadde jeg en graviditet i egglederen og måtte opereres. sliter nå med at jeg har et savn etter det barnet som aldri ble. Er det vanlig? Alle sier: du må være glad det ble oppdaget, du er ung prøv igjen ol. Men jeg har en sorg inni meg som jeg føler ingen forstår.. Er det uvanlig å føle det slik? Var 7+3 på vei.
Mannen min har vært helt fantastisk, men jeg sliter med treffe andre folk og med å ta tlf da jeg er "redd" for hva folk skal , siden jeg er så sår..
Det blir litt bedre for hver dag og er psykisk klar for å prøve igjen, men vet ikke hvor lenge jeg må vente Så det lurer jeg også på..
Ak90 er logget av   Svar med sitat
Gammel 10-05-2015, 20:18   #2
Tommelise
Supermedlem
 
Tommelise sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2014
Meldinger: 703
Tommelise er en ukjent størrelse akkurat nå.
Sv: Ex.u

Sitat:
Opprinnelig postet av Ak90 Vis post
Hei! Er ny her, men følte for å komme hit å få litt råd.
For ca 1 uke siden hadde jeg en graviditet i egglederen og måtte opereres. sliter nå med at jeg har et savn etter det barnet som aldri ble. Er det vanlig? Alle sier: du må være glad det ble oppdaget, du er ung prøv igjen ol. Men jeg har en sorg inni meg som jeg føler ingen forstår.. Er det uvanlig å føle det slik? Var 7+3 på vei.
Mannen min har vært helt fantastisk, men jeg sliter med treffe andre folk og med å ta tlf da jeg er "redd" for hva folk skal , siden jeg er så sår..
Det blir litt bedre for hver dag og er psykisk klar for å prøve igjen, men vet ikke hvor lenge jeg må vente Så det lurer jeg også på..
Hei Ak90.

Så utrolig trist at du mistet . Det blir en ekstra tung opplevelse tror jeg når du i tillegg måtte opereres... da får man vondt på vondt i kropp og sjel. Jeg tror det er veldig vanlig å føle en sorg og et savn over det som skulle bli et barn og som ikke ble det. Hvor lang tid det tar å komme over det eller leve med det og hvordan man takler sorgen er nok veldig forskjellig. Vi er jo så ulike vi mennesker, både på godt og vondt
Det er kjempeflott at du har en mann som er fantastisk i denne sammenhengen, det hjelper jo masse. Jeg har også det .
Det betyr ikke at det hjelper på alt. Det jeg KAN si er at man må huske på at de som er rundt bare forsøker å trøste og hjelpe oss. Det er ikke alltid at de ordene er de rette for oss likevel. Jeg bruker å tenke at man må huske hensikten bak ordene, at de er gode...det er godt ment. Dernest kan det være lurt å søke støtte og trøst fra noen som har erfaring slik du gjør her, men til og med her vil du sikkert støte på folk som har ulike følelser rundt de samme opplevelsene .
Jeg hadde det veldig tøft da jeg gikk gjennom min abort. Endelig gravid for første gang etter 4 års prøving og så var det ikke noe liv....men jeg har det bra igjen nå og det er to måneder siden. Det er en livserfaring det også, som mange andre ting i livet. Livet består jo av sorger og gleder og dette var en av sorgene. Det kan hende du trenger litt mer tid på deg for å takle det og det er ikke noe galt i det. Kjenn etter hva du trenger. Kanskje trenger du og være for deg selv en stund. Du kan jo si det til vennene dine også. Ikke noe galt i å trekke seg tilbake en tid . Jeg tror også det er sunt å kjenne på sorgen og det er lov å la seg synke ned en stund. Det viktige er å kunne reise seg opp igjen etter hvert, ikke å dyrke sorgen. Hvor den grensen går kan man kjenne på selv og dersom man ikke finner den grensen og blir der nede, er det helt i orden å spørre om litt hjelp.

Håper det er flere her inne som vil dele med deg, siden du deler med oss

Ønsker for deg at tiden vil hjelpe deg og at du finner ut av vegen gjennom sorgen og tilbake til gleden
__________________
1. ICSI fersk sept-14
2. ICSI frys des-14
3. ICSI frys jan-15 BO sett 8+6
(kjemisk graviditet-hjemmeprøving mai-15)
2. Forsøk y
4.ICSI fersk juni-15
mars 2016
Søskenforsøk:
1 FER nov MA 12+3
1. Søskenforsøk, fersk
Tommelise er logget av   Svar med sitat
Gammel 11-05-2015, 15:12   #3
Ak90
Juniormedlem
 
Medlem siden: May 2015
Meldinger: 3
Ak90 er en ukjent størrelse akkurat nå.
Sv: Ex.u

Tusen takk for svar!
Var hos den fastlegen i dag! For en tulling!! Forsto ingen ting og da jeg spurte om ting sa han bare epikrisen er litt rotete så jeg vet ikke helt. Kan bare svare generelt og gir meg et skriv fra nette 😁 ble så sint og skuffet av hele besøket! Fikk ingen svar..
Sorgen kommer og går.. Møtte en gravid vennine hos legen idag , det var litt vondt. Også fikk jeg dårlig samvittighet etterpå for at det gjorde vondt..
Satser på at det vil fortsette å bli litt bedre for hver dag


Sitat:
Opprinnelig postet av Tommelise Vis post
Hei Ak90.

Så utrolig trist at du mistet . Det blir en ekstra tung opplevelse tror jeg når du i tillegg måtte opereres... da får man vondt på vondt i kropp og sjel. Jeg tror det er veldig vanlig å føle en sorg og et savn over det som skulle bli et barn og som ikke ble det. Hvor lang tid det tar å komme over det eller leve med det og hvordan man takler sorgen er nok veldig forskjellig. Vi er jo så ulike vi mennesker, både på godt og vondt
Det er kjempeflott at du har en mann som er fantastisk i denne sammenhengen, det hjelper jo masse. Jeg har også det .
Det betyr ikke at det hjelper på alt. Det jeg KAN si er at man må huske på at de som er rundt bare forsøker å trøste og hjelpe oss. Det er ikke alltid at de ordene er de rette for oss likevel. Jeg bruker å tenke at man må huske hensikten bak ordene, at de er gode...det er godt ment. Dernest kan det være lurt å søke støtte og trøst fra noen som har erfaring slik du gjør her, men til og med her vil du sikkert støte på folk som har ulike følelser rundt de samme opplevelsene .
Jeg hadde det veldig tøft da jeg gikk gjennom min abort. Endelig gravid for første gang etter 4 års prøving og så var det ikke noe liv....men jeg har det bra igjen nå og det er to måneder siden. Det er en livserfaring det også, som mange andre ting i livet. Livet består jo av sorger og gleder og dette var en av sorgene. Det kan hende du trenger litt mer tid på deg for å takle det og det er ikke noe galt i det. Kjenn etter hva du trenger. Kanskje trenger du og være for deg selv en stund. Du kan jo si det til vennene dine også. Ikke noe galt i å trekke seg tilbake en tid . Jeg tror også det er sunt å kjenne på sorgen og det er lov å la seg synke ned en stund. Det viktige er å kunne reise seg opp igjen etter hvert, ikke å dyrke sorgen. Hvor den grensen går kan man kjenne på selv og dersom man ikke finner den grensen og blir der nede, er det helt i orden å spørre om litt hjelp.

Håper det er flere her inne som vil dele med deg, siden du deler med oss

Ønsker for deg at tiden vil hjelpe deg og at du finner ut av vegen gjennom sorgen og tilbake til gleden
Ak90 er logget av   Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 09:43.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold © 1999-2013 SnartGravid.com