Språkspalten

Problemer og utfordringer...

I arbeidslivet er det noen som absolutt må insistere på at "her har vi ikke problemer, bare utfordringer".

I neste setning skal de "løse denne utfordringen"... Grrr!

Du kan løse et problem, og du kan ta en utfordring!

Husk det neste gang dere er på møter, jenter! Og hva i alle dager er galt med det vanlige ordet problem? Det er ikke sidestilt med utfordring, ihvertfall!

Et forsøk på å avproblematisere med det resultat å gjøre ting verre...

Opprinnelig postet av Elinblu

Apropos formen "et arbeide": Dana har helt rett i at dette er en eldre variant. Den er fortsatt gangbar i riksmål, men er ikke tillatt i moderne bokmål.

Tror det var jeg som sa det... men greit nok

[Elinblu]

Opprinnelig postet av Lotta67

Tror det var jeg som sa det... men greit nok

Beklager så mye! Jeg tok det visst litt etter hukommelsen.

[Elinblu]

Opprinnelig postet av Lotta67

(Jeg ga den til hun)

Jeg tror nok jeg har hørt det mest i Groruddalen, altså. Og ellers i Oslo. Og at de burker henne som subjekt. Grrr. Og jeg har også hørt "Jeg ga den til henner".

Jeg bor i Groruddalen og har aldri hørt Jeg ga den til hun. Jeg ville sagt Jeg ga den til 'a. Henner, derimot, er en god, gammel østkantvariant, ja! Og muntlig bruker jeg ofte og gjerne dem som subjekt: Dem sier at det er sånn. Henne som subjekt har jeg bare hørt blant godt voksne folk fra Follo sørøst for Oslo.

Min kanskje største kjepphest er bruken av de som objekt:

Vi må hjelpe de.

Vet at dette er gjengs i en del dialekter (dere telemarkinger, f.eks...?), men i skrift er det skrekkelig, synes jeg. Winche-Lanche neste!

Opprinnelig postet av Elinblu

Beklager så mye! Jeg tok det visst litt etter hukommelsen.

Hehe, alt i orden!

Opprinnelig postet av Elinblu

Jeg bor i Groruddalen og har aldri hørt Jeg ga den til hun. Jeg ville sagt Jeg ga den til 'a.

Jeg har plukket det opp fra nabojenta på seks år. Hun bruker det konsekvent. Moren bruker det ofte.

[Elinblu]

Opprinnelig postet av Lotta67

Jeg har plukket det opp fra nabojenta på seks år. Hun bruker det konsekvent. Moren bruker det ofte.

Høres mer ut som vestkant enn østkant, spør du meg... Kanskje mora er redd for at dattera ikke skal snakke "fint" nok, og derfor overdriver?

Opprinnelig postet av Elinblu

Høres mer ut som vestkant enn østkant, spør du meg... Kanskje mora er redd for at dattera ikke skal snakke "fint" nok, og derfor overdriver?

Nei, jeg bådde på vestkanten i fjor og der snakket ungene mye mer "ordentlig" enn som så. Merker stor forskjell på øst og vest. I vest hadde de også foreldre som korrigerte i mye høyere grad. Men for all del, det finnes jo alle typer mennesker i hele byen. Selv er jeg fra vest. Og da mener jeg vest i landet. Så jeg legger nok mye merke til sånt, fordi jeg er innflytter?

[mirmel]

Opprinnelig postet av Elinblu

Mirmel: Du mangler ett komma i setningen din.

Informantene som vokste opp med delt bosted, uttrykker større problemer med lojalitetskonflikter og dårlig samvittighet overfor foreldrene enn de som har vokst opp med vanlig samværsordning.

Skjærte er det formelt sett ikke noe som heter, selv om det brukes muntlig. Det må alltid hete skar. Mellom hang og hengte er det derimot en forskjell. Dette er et eksempel på såkalte parverb - henge har både en transitiv (med objekt) og en intransitiv variant.

Han hengte bildet over sofaen. Bildet hang over der i 20 år.

Det finnes noen slike verb - noen ser også ulike ut i hele bøyningen, f.eks. legge (transitivt)/ligge (intransitivt).

Jeg er svært imponert over dine språkkunnskaper
Fortsett å opplyse folket!

Hørte med gru et ord nå i en reklame: kambarhet... finnes det ordet?

é: AltGr + tasten til venstre for rettetasten.

En tidl. lærer sa "nedatdoble" en gang.. kom ikke på ordet halvere...